Vaklende demokrati

Adolf Hitler kom til makten i Tyskland fordi et flertall av folket ville det slik. Han benyttet den posisjonen han skaffet seg til å gjøre seg selv til en diktator. De som advarte, ble ikke hørt. De som ville stoppe han, var ikke mange nok.

Flertallet av velgerne i Tyrkia vil ha Recep Tayyip Erdogan til å styre landet. Han benytter anledningen til å styrke presidentmakten og gjøre seg selv til enehersker. Opposisjonen utgjør i realiteten ingen trussel.

Velgerne i Italia sørger at Silvio Berlusconi fikk sitte i statsministerstolen i nær 10 år. Han forsøkte ikke å gjøre endringer i forfatningen som styrket hans posisjon, men han utnyttet posisjonen til å bygge opp sitt forretningsimperium.

Han var korrupt og ble dømt til fire års fengsel for skatteunndragelser. At landets statsminister viste seg å være en skurk, er pinlig. Men ikke alle velgerne ser det slik. Det er fortsatt de som har sansen for Belusconi.

Lederne i flere land i Øst-Europa driver for tiden i anti-demokratisk retning. Om de ikke alltid har velgerne med seg, får de dem ikke imot seg. Det holder til å styrke egen makt og posisjon.

I USA herjer Donald Trump. Han er i ferd med å påføre omdømmet til det amerikanske demokratiet alvorlig skade.

Etter at hans tidligere advokat, Michael Cohen, har erklært seg skyldig i pengeutbetalinger på vegne av Trump og hans tidligere valgkampleder er dømt for skattsvindel, svindel av banker og for å ha skjult inntekter, er Trump ille ute.

Spesialetterforsker Robert Mueller har vunnet en viktig seier. Det kan være Trump forsøker å hindre at Mueller bringer flere av hans medarbeidere inn for retten. Men når det nå er godtgjort at det Mueller driver med er både viktig og relevant, er det i det minste svært vanskelig for Trump å gi ham sparken.

Og det er ikke lenger tvil – Trump har samarbeidet med kriminelle for å sikre seg makten.

Ennå er det ikke klart hvilke relasjoner han har hatt til russiske grupper som har bidratt med fusk og fanteri for å sikre seieren.

I USA herjer Donald Trump. Han er i ferd med å påføre omdømmet til det amerikanske demokratiet alvorlig skade

Fortsatt har Trump rimelig god støtte blant dem som stemte på ham. De tror fortsatt på at Trump er en effektiv forretningsmann som kan rydde opp og stake ut en bedre kurs for USA.

Mens de fleste av verdens statsledere rister oppgitt på hodet over at en mann som Trump kan endre opp som president, beskriver Trump seg selv som et politisk geni som har full kontroll på det han holder på med.

Trump er kommet til makten fordi han har utnyttet frustrasjonen i det amerikanske samfunnet der problemene tårner seg opp på område etter område. Slik sett er han en populist av det grove slaget.

Paul Krugman, nobelprisvinner og professor i økonomi ved Princeton universitetet i USA, skriver i New York Times at populisme- begrepet ikke treffer godt nok. Han kaller Trump en patologisk løgnhals og mener han er den mest uærlige mannen som noen gang har hatt en høyere stilling i USA.

Det finnes nok av eksempler på at velgerne gir makten til ledere som ikke har noe i samfunnets politiske topposisjoner å gjøre.

Når Trump blir valgt til president, gir det mening å hevde at det viser svakheten med demokratiet. Han er rett og slett ikke kvalifisert for jobben. Det det først og fremst viser, er at politikerne i USA ikke er i stand til å styre det amerikanske samfunnet.

I store velgergrupper er frustrasjonen så stor at de ikke vet noe bedre de kan foreta seg enn å støtte den kandidaten som de tror kan rydde opp i elendigheten. Lite tyder på at Trump vil klare å levere varene. Derfor er det håp om at han blir kastet på dør ved neste valg.

Det som er positivt, er at institusjonene i USA, som demokratiet hviler på, ikke lar seg knekke av en president som skyter på alt som kan redusere hans makt og innflytelse. Trump får ikke grepet om rettsapparat og domstoler. Trump kan herje på Twitter, men han klarer i liten grad å påvirke de som er satt til å forvalte lov og forfatning i USA.

Kongressen har også makt og myndighet til å definere hvilke rammer Trump kan bevege seg innenfor. De har for eksempel myndighet til å vedta budsjettet. Hvis Demokratene skulle gjøre et godt valg i november og få flertall i Kongressen, vil Trumps handlefrihet bli betydelig svekket.

Trump har muligheten til å gjøre stor skade, men han klarer ikke ødelegge det rettsvesenet og de institusjonene USA bygger på. Tilfellet Trump viser at det er avgjørende for at et demokrati kan holdes i nakken. Domstolenes oppgave er å passe på at en president ikke får ødelegge fundament-planet i samfunnet.

Domstolene skal ikke forsøke å hindre politikerne å føre en politikk som gjør vondt verre. Det skjer til stadighet at det fattes riv ruskende gale politiske vedtak. Det må vi leve med. Vi har ikke noe bedre å stille opp med enn demokratiet. Men det finnes nok av eksempler på at velgerne gir makten til ledere som ikke har noe i samfunnets politiske topposisjoner å gjøre.