Enslige, mindreårige asylsøkere har krav på å få oppnevnt en verge som kan bistå dem og ivareta deres interesser. Men det skal ikke være en omsorgsperson, understreker Fylkesmannen i Oslo som har et koordinerende ansvar for landets verger. De har nå lansert et forslag til en ny veileder for verger som er sendt på høring. Her heter det at verger ikke skal «trøste den mindreårige med klemmer eller holde barnets hånd under intervjuer».
Mona Coon Rasmussen, leder for avdelingen for enslige mindreårige hos Fylkesmannen i Oslo, sier til Klassekampen at det er viktig at vergene er medmennesker, men at de må være bevisst på sin rolle. Hun mener det er viktig med klare retningslinjer i arbeidet med barn som har det vanskelig, men at det ikke er meningen å innføre forbud. Hun understreker at barn ikke alltid ønsker fysisk nærhet til en voksen selv om det er ens verge.
Hilde Krog, leder for Vergeforeningen, sier det er «helt umenneskelig å skulle kreve at vi ikke skal oppføre oss som mennesker for ikke å skape forventninger om at vi et der for dem». Hun etterlyser faglige belegg for Fylkesmannens påbud og forbud. Krogh mener det er avgjørende for å kunne fungere godt som verge at det bygges tillit. Det Fylkesmannen kommer trekkende med, frykter hun bidrar til å skape avstand.
Den veilederen som Fylkesmannen legger fram, bør kastes på skraphaugen. Den er et uttrykk for det regel – og veiledningshysteriet som preger deler av offentlig sektor. Disse reglene trengs ikke. Vergene er utstyrt med sunt vett og god forstand. De er emosjonelt modne og har erfaring med å omgås mennesker. Hvis ikke burde de aldri blitt utnevnt til verger. Kvalitetssikringen må ligge ved utnevnelsen til verge. Det er et tillitsbasert oppdrag. Den veiledningen som Fylkesmannen lanserer, hører med til et kontrollregime som er fremmed for vergeordningen.
Vil en verge gi den mindreårige en klem, kan en gjøre det uten å frykte for at det skaper problemer for barnet.
Den veiledningen som Fylkesmannen lanserer, hører med til et kontrollregime som er fremmed for vergeordningen
Hilde Krog ber om en faglig begrunnelse. Det kommer sikkert Fylkesmannen viftende med. Det kan lages en utredning om farene for at det knyttes for sterke bånd mellom verge og det barnet en er verge for. Det finnes garantert eksempler på at det har skjedd. Men det er unntaket som bekrefter regelen. Hovedregelen er at vergene fikser dette. De har vett og forstand og normal dømmekraft. Det holder i de fleste av livets sammenhenger. Er en i tvil, kan en søke råd og veiledning.
La verger finne ut av hvordan de skaper tillit. Det klarer de selv. Dette trenger ikke Fylkesmannen bry seg med
En verge får noen kroner for jobben en gjør. Penger er neppe motivet for den alminnelige verge. De er heller drevet av ønsker om å hjelpe. Det verdimessige og emosjonelle drivet en verge kan ha, er positivt. Det verste en verge kan finne på, er ikke å ville hjelpe.
Pratet om rolleavklaring og understreking av at en verge ikke er en omsorgsperson, minner om misforstått faglighet som en kan støte på i miljøer der noen er veldig opptatt av å være profesjonelle og bare det. Tillit og emosjonell tilknytning er undervurdert der det handler om å kunne bety noe for eller hjelpe andre. Alle forstår at fagfolk ikke skal bli venner og tilstrebe nærhet, men fagfolk som oppfattes som utilnærmelige og signaliserer avstand, når ikke fram.
La verger finne ut av hvordan de skaper tillit. Det klarer de selv. Dette trenger ikke Fylkesmannen bry seg med.