Fagforeningene tapte, Norwegian vant

Audun Lysbakken prøver å male fanden på veggen når han kommer trekkende med frykten for løsarbeidersamfunnet etter at Parat og de Norwegian-ansatte tapte i Høyesterett.

Høyesterett har konkludert med at konsernet Norwegian Air Shuttle ikke kan pålegges å ta arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale i selskapet. Ingen bombe. Det er i tråd med dommen i Lagmannsretten. Tingretten mente riktignok noe annet.

Norwegian jubler ikke. Dette er en avgjørelse de hadde regnet med. Norwegian startet som et selskap med flyvninger i Norge. I dag er de et internasjonalt selskap som flyr verden over.

Norwegian er organisert i ulike datterselskaper for å kunne spre risiko og finansiere kjøp av flere titalls nye fly. En slik organisering er vanlig i bransjen. De benytter seg både av fast ansatte og innleid personell.

YS-forbundet Parat mener Norwegian unndrar seg arbeidsgiveransvargjennom en organisasjonsform som pulveriserer ansvarsforholdet til de ansatte.

Lederen i Parat, Vegard Einan, sier til NTB at dommen i Høyesterett betyr at norske arbeidstakere ikke sikres de rettigheter og det vern de ifølge Arbeidsmiljøloven skal ha.

Yngve Carlsen, forbundsleder i Norsk Flygerforbund frykter at dommen skal få andre arbeidsgivere til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

De norske pilotene og kabinpersonalet blir ikke løsarbeidere som ikke vet om de har jobb neste høst.

Parat akter ikke å legge ned stridsøksen. De innser riktignok at det ikke er noe å hente i rettssalene. De vil følge det politiske sporet. Her står SV-leder Audun Lysbakken med åpne armer.

– For SV er det helt avgjørende å bekjempe utviklingen mot et løsarbeidersamfunn. Da er det fundamentalt at den som er den reelle arbeidsgiver har det hele og fulle ansvar for arbeidsforholdene til sine ansatte. Det er et politisk ansvar å sørge for at det er slik norsk arbeidsliv blir framover. Derfor må også Stortinget og regjeringen gå nøye inn i denne dommen, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Rødt henger seg på kravet om en presisering av lovgivningen på dette punkt. I følge Arild Grande vil også Ap kreve at Arbeidsmiljøloven endres for å hindre selskaper å organisere seg som Norwegian har gjort.

Det er ingen grunn for Lysbakken å komme trekkende med løsarbeidersamfunnet. De norske pilotene og kabinpersonalet blir ikke løsarbeidere som ikke vet om de har jobb neste høst. De opprettholder sine ansettelsesavtaler, men deres arbeidsgiver er ikke konsernet Norwegian der Bjørn Kos er administrerende direktør. Det er et datterselskap som blir deres arbeidsgiver.

Denne måten å organisere virksomheten på er ikke spesiell for Norwegian. Det finnes en rekke bedrifter som er organisert som et konsern med datterselskaper hvor de har ansatte.

Det er også en mulighet å ha ansatte i et selskap og leie de ut til andre datterselskaper. Det finnes lover som sikrer de ansattes rettigheter.

Hvis det skjer en såkalt virksomhetsoverdragelse, er for eksempel de ansatte sikret å beholde lønns- og arbeidsvilkår. Det bedrifter ikke kan, er å organisere seg med løsarbeidere.

Det spesielle med Norwegian er at de startet som et selskap og har organisert seg som et konsern etter hvert som de har ekspandert, og at de internasjonalt benytter seg av det Lysbakken kaller et løsarbeidersystem.

Internasjonalt er det vanlig å leie inn flygere og kabin-personell etter hvert som nye ruter startes opp og andre legges ned. Denne fleksibiliteten er Norwegian avhengig av for å finansiere sin ekspansive drift.

De som finansierer Norwegians mange flykjøp, legger vekt på at konsernselskapet har tilstrekkelig med egenkapital og at de er organisert på en måte som gjør at de raskt kan tilpasse seg endringer i markedet.

Saken er avsluttet for Norwegian. Høyesterett har tolket gjeldende rett. Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Arbeidsmiljøloven gjelder for Norge. Norwegian må drive i samsvar med lovgivningen i de landene de opererer i og regelverket som gjelder for internasjonal luftfart.

Bjørn Kjos er krystallklar på at Norwegian ikke kunne ha utviklet seg til et globalt flyselskap om de skulle ha drevet på de premisser Parat og LO legger til grunn. 

Det er ikke meningen at norsk arbeidsmiljølovgivning skal gjøre det umulig å konkurrere internasjonalt.

Fagforeningene og opposisjonen bør erkjenne at de har gått på et tap.

Det er ikke noe poeng å vedta en «lex- Norwegian». Saken er avsluttet for Norwegian. Høyesterett har tolket gjeldende rett. Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Politikerne som nå aksjonerer, bør merke seg at Norwegian har pekt på et tap i Høyesterett kunne ha framtvunget en nedleggelse av den norske delen av virksomheten.

Ved å lage lover som hindrer selskaper i å organisere seg for å spre risiko, oppnår en ikke noe annet enn at selskaper tvinges til å ta mindre risiko som igjen betyr færre arbeidsplasser.