Finnmarks fylkesting kaster penger ut av vinduet når de tauer inn svindyre advokater for å forberede rettssak mot staten for at Stortinget har vedtatt å slå sammen Troms og Finnmark.

Det finnes knapt saker som er vedtatt flere ganger i Stortinget enn at Troms og Finnmark skal slås sammen til en region.

Etter tredje gangs vedtak har heldigvis politikerne i fylket innsett at de må iverksette det Stortinget har vedtatt.

Fylkespolitikere kan ikke hengi seg til sivil ulydighet.

Fellesnemda som skal forberede sammenslåingen, hadde møte i går. Prosessen går tregt, men det går framover. Det blir garantert problemer framover. Det er ikke til å unngå når en flokk fylkespolitikere tvinges til noe de ikke vil.

Staten har brukt makt, og det vekker følelser som slår ut i motstand og sabotasje. Fusjoner som tvinges på noen, er alltid vanskelige.

Arbeiderpartiet i Finnmark gjør det ekstra vanskelig for seg selv. Det legger et «inntil videre»-perspektiv på sammenslåingen. 

Når Ap vinner regjeringsmakten i 2021 – kanskje Finnmark-Ap burde si «hvis» – skal altså sammenslåingen oppheves. Det mener i alle fall de.

Jonas Gahr Støre vil ikke si hva han mener. Siden han ikke sier han vil bryte opp igjen regionstrukturen i nord om tre år, kan de regne med at han mener at det ikke bør skje.

Ap er for store regioner. Problemet er at de ikke fikk det til da de rødgrønne hadde makten.

Ap er for store regioner. Problemet er at de ikke fikk det til da de rødgrønne hadde makten.

Framfor å vente på et regjeringsskifte og håpe på at Ap vil omgjøre det Stortinget har vedtatt, vil fylkestinget i Finnmark gå rettens vei.

Et flertall i fylkestinget har tatt det første skritt mot en rettssak mot staten ved Kommunaldepartementet. Advokatfirmaet Kluge er tauet inn for å utarbeide et såkalt prosessvarsel.

Ifølge fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap), har staten ikke svart skikkelig på de mange kritiske spørsmål og innvendinger som er reist fra Finnmarks side. Ved å sette jurister på saken satser de å få bedre svar.

Det finnes et juridisk rammeverk for hvordan saker skal behandles i forvaltningen før de leder til politiske vedtak. Når politikerne er tungt inne i en sak, er det politikerne som i praksis anvender og tolker lovverket. Hva er en tilstrekkelig høring? Hvor mange skal uttale seg før en beslutning fattes? Hva betyr det at konsekvenser skal være utredet?

De gjør det vanskeligere for seg selv med å slå inn på det juridiske protestsporet og forberede seg til omkamp i 2021.

Det har vært høring, fylkeskommunene har fått uttale seg og konsekvenser er utredet og vurdert.

Det er beslutningstakerne, politikerne, som må avgjøre om det er godt nok. Det er ikke juristene. Å hive en sak som er politisk styrt over til juristene, kommer det ikke noe ut av. De kaster millioner ut av vinduet.

Jurister kan argumentere for hva det skal være. I Kluge har de helt sikket jurister som klarer å spa opp en juridisk argumentasjon for at Finnmark ikke bør slås sammen med Troms.

En får neppe en domstol med på det. Sist en kommunal etat forsøkte seg med en rettssak mot staten, var i 2016 da Kristiansund kommune gikk rettens vei for å få stanset byggingen av det nye sykehuset i Molde. Helse Midt-Norge ble frifunnet selv om juristene Kristiansund tauet inn, mente de hadde gode argumenter.

Å slå sammen fylker til en region er utredet og vurdert de siste 15 årene. Stortinget har fattet en beslutning. Da må de leve med den i Finnmark også.

De gjør det vanskeligere for seg selv med å slå inn på det juridiske protestsporet og forberede seg til omkamp i 2021.