I skatte- og avgiftspolitikken er KrF et sosialdemokratisk parti. Det holder ikke, får de beskjed om av Siv Jensen og Erna Solberg. Skatter og avgifter skal ikke opp, de skal ned.

I går gjorde Erna Solberg det klart at KrF ikke kan regne med å få gjennomslag for en økning av skatter og avgifter i forhandlingene om en ny borgerlig regjering. I dag er finansminister Siv Jensen ute i samme ærend: 

– Det er uaktuelt å øke skatte- og avgiftsnivået, heller ikke bilavgiftene. Skatte- og avgiftsnivået skal ned, ikke opp, slår hun fast i et intervju med NTB.

Hun sier rett ut at Frp ikke kommer til å delta i en regjering som øker skatte- og avgiftsnivået, og gjentar at Frp vil kreve gjennomslag for sin politikk også innen innvandrings- og integrering, samferdsel og bilpolitikken. Siv Jensen understreker at hun ikke går til forhandlingene med den oppfatningen at de er «dømt» til å lykkes. Hennes utgangspunkt er at landet har en regjering. Om den skal utvides avhenger av at KrF vil være med i den.

Erna Solbergs utgangspunkt før forhandlingene er at partiene må gi hverandre rom til å vise fram sine viktigste saker. Samtidig understreker hun i en samtale med NTB at nye reformer og tiltak ikke kan dekkes inn med høyere skatt eller økt pengebruk. Det eneste som er mulig er omprioriteringer.Hun legger til at Høyre ønsker moderate skattelettelser.

Det Siv Jensen og Erna Solberg sier er at KrF for siste gang i høst fikk gjennomslag for en viss økning i skatter og avgifter for å skaffe flertall i Stortinget for budsjettet. Det blir ingen samlet økning i skatter og avgifter framover. De skal ned, ikke opp. Det skal Frp og Høyre være garantister for.

I KrF tar de ikke det landets statsminister og finansminister sier med en klype salt, men sonderingene de har vært igjennom må ha bidratt til at de hører noe annet enn den skråsikkerheten Solberg og Jensen gir uttrykk for når det gjelder skatter og avgifter.

Da må KrF gi avkall på skatteøkninger og kaste seg inn i kampen om hva de vil kutte ned på for å få finansiert det de vil bruke mer penger på.

SV og KrF er de partiene som i høst gikk lengst i skatte- og avgiftsøkninger. KrF vil ha økt barnetrygd, en likeverdsreform og økt satsing på klima og bistand, blant annet ved hjelp av økte skatter og avgifter. I sitt alternative budsjett økte KrF totalt skatter og avgifter med 10 milliarder kroner. Slik fikk de markert hva de ville satse på. Den slags blir det slutt på i regjering. Da må KrF gi avkall på skatteøkninger og kaste seg inn i kampen om hva de vil kutte ned på for å få finansiert det de vil bruke mer penger på.

Skal KrF inn i regjeringen, må de gi avkall på å legge fram sitt eget budsjett. De vil bli borgerliggjort på en måte de ikke har erfaringer med. I snart seks år har de vært et støtteparti utenfor regjeringen med eget budsjettopplegg. Da de rødgrønne styrte, var det et renskåret opposisjonsparti. Og før det igjen var KrF i regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister.  

Knut Arild Hareide og omtrent halve KrF klarer ikke å forestille seg et liv i en regjering der Siv Jensen er satt til å vokte de økonomiske rammene ved å sørge for at skatter og avgifter ikke øker. De skal helst gå ned.

Et av de avgjørende skillene mellom borgerlige og sosialdemokrater dreier seg om det samlede nivået på skatter og avgifter. I den forbindelse er KrF et sosialdemokratisk parti. Det er andre sider ved KrF som plasserer de i den borgerlige leir. Et knapt flertall i KrF tror det går en skillelinje mellom de borgerlige og sosialdemokratene fortsatt når de gjelder verdispørsmål. I alle fall tror de at Erna Solberg er rede til å gi KrF seire på dette området som vil være umulige for Jonas Gahr Støre å gi dem. Det er det Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstads abortutspill handler om. Ropstad hevder at Erna Solberg vil gi KrF en historisk mulighet til å endre abortloven. Til gjengjeld må KrF gi avkall på skatte- og avgiftsøkninger. Det er slik hun vil bygge en borgerlig flertallsregjering. Venstre og KrF må la Frp ta styringen med innvandring mot de skal få flere seire innen klima og bioteknologi, for eksempel.

Det vil gjøre det vanskeligere for Knut Arild Hareide å be Jonas Gahr Støre om å hente fram KrF-mappa si, som han sier ligger klar, dagen etter. KrF må få summet seg

For Knut Arild Hareide er imidlertid skatter og avgifter sentralt. Hvis staten ikke skaffer seg tilstrekkelig med inntekter, blir det lite av KrFs program som kan bli gjennomført. Ap vil ikke legge opp til store økninger i skatt og avgifter, men det blir mange nok milliarder til at KrF kan se hva de kunne fått til om de hadde valgt å slå seg ned i den rødgrønne leir. Da ville KrF kunne hentet støtte fra SV for å øke skatter og avgifter mer enn det Ap legger opp til.

Erna Solberg er oppsatt på å få til en borgerlig flertallsregjering. Hun har vunnet en delseier ved at  sonderingene gikk bra. Hadde et blitt brudd i sonderingsfasen, ville de alle blitt stående igjen som tapere. Når sonderingene ga et positivt resultat, kan de kan de alle tro og hevde utad at de er på rett vei. Det vil gjøre det lettere å takle et brudd i forhandlingene. Da kan alle si at de har gjort sitt ytterste. De vil kunne skilles som samarbeidspartnere fortsatt og avstå fra å utpeke en syndebukk. Det vil gjøre det vanskeligere for Knut Arild Hareide å be Jonas Gahr Støre om å hente fram KrF-mappa si, som han sier ligger klar, dagen etter. KrF må få summet seg og Erna Solberg-toget ruller videre. På nyåret starter Siv Jensen arbeidet med rammebetingelsene for neste års budsjett. Der vil hun forsøke å få senket det samlede skatte- og avgiftstrykket. Hun hører protestene fra KrF, men har sagt ifra om at hun ikke bryr seg med det.