Det finnes mye dårlig ledelse rundt om. Vi har fått enda et eksempel på at varsling skaper mer kaos og millioner kastes ut av vinduet på advokatregninger som ikke løser noe som helst.
I dag møter Frelsesarmeen, eller rettere sagt Fretex, Per-Yngve Monsen i retten. Han hevder han mistet jobben som administrasjonssjef i Fretex Øst-Norge etter at han var blant de som varslet om kritikkverdige forhold.
Varslere er beskyttet i loven mot gjengjeldelse. Det er det Monsen mener han er utsatt for – igjen.
Per-Yngve Monsen varslet om kritikkverdige forhold i Siemens for 15 år siden. Det endte med at han mistet jobben. Han gikk til sak og vant fram.
I 2008 fikk han Fritt Ords pris for sin kamp for ytringsfrihet og kamp mot kritikkverdige forhold. Nå er han i stormen igjen. Vårt Land brettet ut saken i en lenger artikkel lørdag.
Det startet ikke med Monsen. Det startet med at Frelsesarmeen i 2011 ansatte Trond Ivar Vestre for å sikre Fretexs posisjon i gjenbruksmarkedet. Det tok ikke lang tid før det ble snakket om at han styrte med hard hånd.
Det ble reagert på at han la opp til 10 prosent omsetningsøkning hvert år. En av de som reagerte på det, var kjedesjefen for butikutsalgene. Han sendte i desember 2014 en klage til styreleder og nestleder merket «fortrolig».
De besvarte ikke klagen.
Kjedesjefen klaget på nytt. Han purrer et halvt år etterpå. De grep ikke fatt i saken. Så bestemmer han seg for å ta saken opp både med styret og Vestre.
Vestre opplever det som et forsøk på å bli dolket i ryggen. Han gir kjedesjefen beskjed om å innrette seg etter de mål og strategier han har lagt opp til eller trekke seg. Samarbeidet surner. Det ender med at kjedesjefen må slutte og får sluttpakke på en årslønn. Det blir reaksjoner internt. Kjedesjefen forsøker å overtale styret til å la ham fortsette. Han sender et formelt varsel. Styret snakker med NHO som anbefaler at de opprettholder avtalen om å fratre.
Det ender med at styret velger advokatfirma Grett. 12 juni 2017 foreligger det en 132 siders rapport som frikjenner styret og Vestre til den nette sum av på 2,6 millioner kroner
Per-Yngve Monsen, daværende administrasjonssjef og ansattes representant i styret, kommer ikke noen vei med å ta saken opp i styret. Dermed bestemmer han og tre andre ledere seg for å ta saken opp gjennom Fretex egen varslingskanal.
Nå oppstår det interne stridigheter om hvilken advokat som skal engasjeres for å undersøke om noen lover er brutt. Det ender med at styret velger advokatfirma Grett. 12 juni 2017 foreligger det en 132 siders rapport som frikjenner styret og Vestre til den nette sum av på 2,6 millioner kroner. I tillegg kommer alle tiden som har gått med internt.
Mens striden pågår, jobber Vestre med en omorganisering. Stillingen som administrasjonssjef for Fretex Øst-Norge bortfaller. Monsen får tilbud om en annen stilling.
Fretex hevder omorganiseringen er en konsekvens av Navs regelverk for skjermet sektor. Monsen hevder de vil bli kvitt ham og at de bryter loven om gjengjeldelse mot varslere.
Professor Stig Berge Mathisen ved BI stiller spørsmål med om arbeidsmiljøet i Fretex har vært forsvarlig og minner om at ledere både har styringsrett og omsorgsplikt.
Han sier til Vårt Land at saken sender uheldige signaler til både Fretex og Frelsesarmeens ansatte og tar seg dårlig ut for omdømme som en «mild og snill organisasjon».
Professor Petter Gottschalk ved BI mener rapporten fra Grette ikke er verdt noe som helst. Han mener advokatene knapt har gjort noe annet enn å levere den konklusjonen styret ønsket seg.
Han sier til Vårt Land at denne saken først og fremst handler om at Fretex har et ledelsesproblem.
Det er mulig Vestre ikke holder mål som leder. Det er ikke det saken handler om. Det retten skal ta stilling til er om omorganiseringen er en form for gjengjeldelse. Det er ikke enkelt å bevise for Monsen.
I Vårt Land fikk konsernsjef Per Magne Tveiten et varsel rettet mot seg. Styret tauet inn et advokatfirma for å vurdere om det var hold i varselet.
De konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe ulovlig. Det var til liten nytte. Striden fortsatte. Det endte med at Åshild Mathisen måtte slutte som redaktør. Tveiten fortsatte som konsernsjef.
I Oslo kommune fikk byråd Inga Marte Thorkildsen et varsel mot seg fra ansatte i Utdanningsetaten. Kommunens advokater konkluderte med at Thorkildsen ikke hadde gjort seg skyld i lovbrudd. Raymond Johansen konkluderte som forventete med at han hadde tillit til Thorkildsen som byråd.
Samtale er en bedre metode enn varsling.
Varslingene i Vårt Land, Oslo kommune og Fretex er eksempler på at en ikke kommer noen vei med å varsle om interne konflikter, fryktkultur og kritikkverdig lederstil.
Hvis ledere fungerer for dårlig, bør ansatte ta det opp. Ledere skal ikke beskyttes. Men det fører som regel ikke fram å bruke varslingsinstituttet.
Varsling skal benyttes når lover og regler brytes. Det holder ikke med at en er uenige i de beslutninger som en leder fatter. Det er ikke godt nok at ledere holder seg innenfor loven. Ledere skal lede på en god måte. Hvis de ikke gjør det, bør de slutte som ledere.
Problemet ved varsling er at en gjør tvilsom ledelse til en sak om lov og rett. Saken blir omgitt av taushet. Den som får et varsel mot seg, kan ikke uttale seg. En blir satt ut av spill. De interne problemene øker. Det graves dypere skyttergraver. Det oppstår en maktkamp som får en vinner og en taper.
Samtale er en bedre metode enn varsling. Jurister bør ikke taues inn for å undersøke arbeidsmiljøet. Det er som regel ikke lovbrudd som er problemet. Det er følelser og interessemotsetninger.
Det kan ikke løses med jus. Den slags må en snakke igjennom. Det er ikke sikkert alt kan løses. Det er mye vi må leve med.