Maset om å skape en vinnerkultur kan gå for langt. I det normale arbeidsliv må det være rom for taperskaller, og det aller viktigste er å få gjennomsnittsarbeideren til å gjøre sitt beste.
Dersom en deltar i en konkurranse, må en være opptatt av å prestere. Med mindre det er idealtid som gjelder, og det er det i liten grad. Konkurransen er steinhard på det fleste områder i næringslivet og i toppidretten, selvsagt. Derfor er det forståelig at det snakkes mye om prestasjoner og om å skape en vinnerkultur.
– Store deler av næringslivet er fortsatt preget av ønsket om å bygge en prestasjonskultur som dyrker talentene eller enerne, men trenden er i ferd med å snu, sier prorektor ved Norges Handelshøgskole, Therese E. Sverdrup til Dagens Perspektiv.
Sverdrup har ikke håndfast forskning hun kan slå i bordet med. Hun videreformidler det inntrykket hun har. Hun er ikke alene om det inntrykket. Gudmund Skjeldal, tidligere journalist og langrennsløper, nå stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, har nylig gitt ut boken «Taperskaller». «Det er kunsten å tape vi trenger å lære oss», sier han til Dagens Perspektiv.
Idrettsutøvere må lære seg å tape, eller for å si det enklere: at det går opp og ned. Det er ikke farlig å tape. Ingen kan vinne hele tiden.
Det prestasjonsfokuset som preger toppidretten, har en viss overføringsverdi til arbeidslivet. En leder må prestere i betydningen av å levere resultater. Det krever i perioder at man mobiliserer alt en har for å lykkes. En leders mentale innstilling kan være avgjørende for hva som skjer i en stor bedrift.
I noen bedrifter med mange ansatte er det også slik at en er avhengig av hva noen få dyktige medarbeidere presterer.
Det er legitimt at det i et arbeidsmiljø fokuseres på de faktorer som skaper vinnere. Det er lov å snakke om å skape vinnerkulturer. Men «mangfold er viktigere enn å dyrke enerne», sier administrerende direktør i Scandic Hotels Norge, Svein Arild Steen- Mevold.
Han tror ikke på individuell konkurranse på arbeidsplassen for å skape gode resultater. Trygghet og teamfølese er viktigere.
Lederes utfordring er å legge forholdene til rette slik at medarbeidere leverer best mulig ut fra sine forutsetninger
Steen- Mevold er opptatt av å rekruttere bredt og endatil gi mennesker som har hull i CV-en muligheter. For Mevold er et arbeidsfellesskap omtrent som nabolaget. Det er folk flest som jobber.
En arbeidsgiver vil naturlig nok være opptatt av å knytte til seg og beholde de som er best kvalifisert. En god CV er viktig, men det er ikke så enkelt at de som har den beste CV-en nødvendigvis er de medarbeiderne en har best nytte av. Trivsel, motivasjon og at en har det ok med seg selv er avgjørende for det en bidrar med i arbeidssammenheng.
En arbeidsgiver er heldig hvis en klarer å få tak i og beholde de klare vinnerne. De fleste arbeidstakere er middels, og en må også regne med noen som presterer langt lavere enn ønskelig. Lederes utfordring er å legge forholdene til rette slik at medarbeidere leverer best mulig ut fra sine forutsetninger.
En arbeidsgiver har rett til å stille krav, men en kan ikke kjøre fram et sett med vinnerkrav som skal omfatte alle. Det vil drepe innsatsvilje hos de som opplever at kravene er urealistiske.
Det fleste arbeidstakere er ikke opptatt av å bli vinnere, men de vil gjerne mestre jobben sin på en god måte
Utfordringen for ledere er å behandle mennesker individuelt. Noen har et behov for å prestere, vil vinne og bruke jobben som en arena. Det er en lykke å ha noen slike på en arbeidsplass. For de fleste er ikke jobben alfa og omega. De vil ikke bli mast på eller herjet med. De vil gjøre en normalt god jobb og er fornøyd med det.
Ledere oppnår ikke gode samlede resultater ved å kreve at alle ansatte skal opptre som vinnere. En må ta hensyn til at noen ansatte opplever seg som taperskaller. Det ligger et stort potensial hos de som ikke opplever at de lykkes. Det kan være mer å hente på å vie oppmerksomhet til og hente ut det beste av de som sliter med å lykkes, framfor å levere «standardmas» om at alle må bli vinnere.
Det gjelder å ta ut potensialet som ligger i at medarbeidere kan mestre mer. En kan ha mer igjen for å dyrke fram et mestringsklima framfor å dure i vei med krav om å skape vinnere.
Det er forfriskende å høre vinnere fortelle om sin suksess, og det er greit å bli minnet om hvilke grep som må tas om en skal bli en vinner. Men alt med måte. Det fleste arbeidstakere er ikke opptatt av å bli vinnere, men de vil gjerne mestre jobben sin på en god måte. De synes det holder. Og om alle ansatte mestrer jobben sin, står en ganske godt rustet i konkurransen.