Tre kvinnelige toppsjefer på et halvår kan få politikerne til å tro at det nytter å forlange flere kvinner i topposisjoner.

Når statistikken over toppsjefer i børsnoterte selskaper og andre store bedrifter offentliggjøres, må en vanlig bruke lupe for å få øye på om det er gjort framgang i bestrebelsene for å få flere kvinner i toppen.

Kanskje blir det en bedring å spore i år. Hilde Merete Asheim har klatret til topps i Hydro, et av våre største industriselskaper. Her har det tradisjonelt vært bortimot umulig for kvinner å nå opp.

Det står også dårlig til med kvinner i lederposisjoner innen finans. Men Rune Bjerkes høyre hånd, Kjerstin Braathen overtar som konsernsjef i DNB, Nordens største finanskonsern.

Det gjør at næringsministeren og de politikerne på Stortinget som er mest opptatt av å få frem flere kvinnelige næringslivsledere, og hvem er ikke det? kan nå si at det nytter å presse på for å få flere kvinnelige toppsjefer i næringslivet.

De kan legge nederlaget i Telenor bak seg. Her var kravet om en kvinnelig toppsjef høylytt. Det kunne det godt være, for mange mente de hadde den opplagte kandidaten klar. Men det ble ikke Berit Svendsen. Det ble Sigve Brekke.

Ennå er det en utbredt oppfatning i enkelte kretser at Svendsen ble forbigått.

Det er kun en ting som teller; å finne den beste. Om det er mann eller kvinne er på ingen måte avgjørende

Styret i Telenor hører ikke på det øret. For de er det kun en ting som teller; å finne den beste. Om det er mann eller kvinne er på ingen måte avgjørende. De var ikke i tvil om at Brekke var bedre kvalifisert enn Svendsen, ikke minst på grunn av hans omfattende erfaring utenlands.

Om kjønn ikke er avgjørende, skal det telle med. Det har regjeringen bestemt. I 2015 truet daværende næringsminister Monica Mæland med å gi styrer som ikke jobber skikkelig med å få flere kvinnelige ledere på alle nivå i bedriften, sparken.

I statens retningslinjer heter det at det skal legges «strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes i selskapene, inklusive hvordan det skal legges til rette for flere kvinnelige toppledere».

–Hvis ikke kravene innfris, må det få konsekvenser på lik linje med andre sviktende resultater, uttalte Mæland til Dagens Næringsliv. Eierne vil ha avkastning på investert kapital. Politikerne krever økt «kvinneavkastning».

Vi har ingen eksempler på at styrer har fått sparken fordi de går for tregt med å få flere kvinner til topps i næringslivet. Det som teller for politikerne er at de får profilerte seg i offentligheten og gjort det klart at de vil ha flere kvinnelige toppsjefer.

Det går da også framover – med små skritt riktignok.

Anne Magrete Panengstuen tiltrer i september som øverste sjef for Nortura, en av våre to største samvirkebedrifter.

To av tre administrerende direktøre i Nortura har i løpet av de siste ti årene måttet gå av på grunn av dårlige resultater. De har ikke fått Panengstuen til å rygge tilbake. Hun har jobbet 33 år i Siemens og endte opp i stillingen som administrerende direktør for kjøtt og egg.

Styrene i Hydro, DNB og Nortura har ikke gjort et stort poeng at de har ansatt en kvinnelig toppsjef. Hilde Merethe Asheim, Anne Margrethe Panengstuen og Kjerstin Braathen er ansatte fordi de er best, og ikke fordi de er kvinner. De har lang fartstid i toppen og har vist at de har de egenskaper som skal til for å være toppleder.

Det finnes neppe styremedlemmer som går inn for å ansette en kvinnelig toppsjef fordi de frykter for å få sparken av staten.

Det finnes neppe styremedlemmer som går inn for å ansette en kvinnelig toppsjef fordi de frykter for å få sparken av staten. Det fungerer ikke slik. Det blir ansatt kvinnelige toppsjefer når en finner fram til kvinner som er like godt kvalifisert som menn.

Dagens Næringsliv er like opptatt som politikerne av kvinnelige ledere i næringslivet. Det er lett komme på trykk om en har noe å si om kvinner og ledelse. Det har både politikere og andre merket seg.

I begynnelsen av juni kunne Dagens Næringsliv fortelle at Stein Erik Hagen ikke lyktes med å ordne Orklas kvinneproblem, selv om han brukte en kjent hodejeger fra Sveits for å finne fram til ny konsernsjef etter Peter Ruzicka.

Hodejegeren plukket ut «en enkel gutt fra Drammen» framfor en kvinne. Det er den nye toppsjefen, Jaan Ivar Semlitsch, som kaller seg «en enkel gutt». Han har erfaring fra McKinsey, Rema, Plantasjen, Statoil Retail og som toppsjef i Elkjøp.

Men Orkla fant altså ikke en kvinne- og det ville Dagens Næringsliv gjerne har en forklaring på. Da kunne Stein Erik Hagen fortelle at det var kvinner med helt i sluttfasen av ansettelsesprosessen.

–Vi så hardt etter en kvinnelig leder. Vi har jo noen døtre vet du, sier Hagen.

Staten er ikke inne på eiersiden i Orkla, så Hagen har intet å frykte fra regjeringens side. Og han unngår nok ei skrape fra Caroline og Nina Camilla for at det ikke ble en dyktig kvinne, men «en enkel gutt» som skal styre Orkla videre.