Regjeringen skal selvsagt ikke pålegge kommuner å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Dette finner kommunene best ut av selv.

Med jevne mellomrom serverer politikere utspill som handler om at staten skal begrense kommunenes frihet, skjerpe krav eller pålegge de hva som skal gjøres.

Disse forslagene har det til felles at de øker staten og regjeringens makt på bekostning av kommunene.

Det siste angrepet på lokaldemokratiet leverer Bjørn-Kristian Svendsrud, som er leder for Fremskrittspartiets ungdom. Han sier til Klassekampen at regjeringen bør innføre en lovpålagt plikt for kommuner om konkurranseutsetting av sykehjemsdrift og hjemmetjenester.

–Vi tror på et samspill mellom det offentlige og private. Dessverre får man ikke muligheten til å prøve ut det samspillet i mange kommuner fordi man har ideologiske skylapper som nekter for at man skal konkurranseutsette, sier Svendsrud.

Disse skylappene må i tilfelle forefinnes i store mengder både i eget parti og i den borgerlige leir. 

En Fafo-rapport fra 2012 viser at det kun er 12 kommuner som driver med konkurranseutsetting av sykehjem. Dette er noe de store kommunene driver med. I små kommuner er det fint lite å konkurranseutsette.

Forslaget fra FpU-lederen har alt falt dødt til jorden. Kari Kjønaas Kjos (Frp), første nestleder i Stortingets kommunal og forvaltningskomité, advarer mot overstyring av kommunene.

Om det er penger å spare på konkurranseutsetting, strider både forskere og politikere om.

–Vi har en tendens til å lovregulere alt mulig for kommunene og innskrenke mulighetene deres enda mer fra Stortinget. Vi må gi kommunene handlingsrom, sier Kjos.

Det er vel talt. Hun er positiv til konkurranseutsetting, men innser at det ikke passer i alle kommuner.

Om det er penger å spare på konkurranseutsetting, strider både forskere og politikere om. Heidi Gautun, forsker ved OsloMet sier til Klassekampen at det ikke kan dokumenteres at man sparer penger eller får bedre kvalitet ved konkurranseutsetting.

Oslo Economics laget imidlertid en rapport for NHO Service i 2013 som viste at konkurranseutsatte sykehjem i Oslo hadde lavere kostander enn sykehjem drevet i offentlig regi.

Det siste stemmer nok, for de ansatte hadde dårligere pensjonsordninger. Den slags har dagens ledelse i Oslo kommune liten sans for, så de har innført stopp i konkurranseutsettingen. De vil selv drive mest mulig av det det offentlige skal betale for.

Kommuner som ikke er store nok til å konkurranseutsette flere sykehjem, har funnet ut at mye av det de kan spare på driften går med til økte kostnader for kommunen med anbudsprosesser, kontroll og oppfølging.

De har flinke folk i kommunene til å beregne hva som lønner seg for kommunen. Så får politikerne avgjøre hva de har mest tro på.  

Det er ikke noe poeng at alt må skje i offentlig regi ut fra en ideologisk begrunnelse.

I dag er private og ideelle aktører et lite supplement til den offentlige driften av sykehjem. Slik kan det fortsatt være. Det er ikke noe poeng at alt må skje i offentlig regi ut fra en ideologisk begrunnelse.

Det viktigste er at det er politikerne i kommunene som bør finne ut av hva som er best. Det er i det hele tatt mye kommuner selv bør få bestemme uten at staten blander seg inn.

Eiendomsskatt er spesielt godt egnet for kommunalt selvstyre. De fleste kommuner har eiendomsskatt og flere har innført det selv om regjeringen er imot eiendomsskatt.

Regjeringen våger ikke å fjerne eiendomsskatten. Statsrådene nøyer seg med å redusere taket for hvor mye eiendomsskatt kommunene skal kunne dra inn.

Nå får vi se hvordan det går med eiendomsskatten og avgiftene i Askøy kommune der de fra i dag av slipper å koke drikkevannet.

Hvor mange millioner vannkrisen har kostet og vil koste kommunen, er ikke kjent. Kommunen drives med et stort underskudd fordi det politiske flertallet ikke vil ha eiendomsskatt eller høye avgifter.

Det kan være at de nå tar til fornuft før Fylkesmannen griper de i nakkekragen.