NHO-sjef Ole Erik Almlid har rett: Afrika trenger norsk næringsliv. Men det er skivebom å foreslå at en milliard skal tas fra utdanning av jenter og kamp mot kjønnslemlestelse på bistandsbudsjettet.
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, vil bruke 1 av de 40 milliardene som går til bistand som støtte til norske bedrifter som ønsker å satse i Afrika. Han vil satse på utdanning og etablering av arbeidsplasser som etter hvert ikke er avhengig av støtte, sier han til Vårt Land.
Han tror på et partnerskap med norske bedrifter som kan gi afrikanske bedrifter og arbeidstakere sårt tiltrengt kompetanseutvikling. Det er muligheter i markedet, men bedrifter trenger drahjelp og bistand for å skaffe seg den kompetansen de trenger.
Almlid er klar over at dette betyr at det blir mindre penger til andre bistandsprosjekter. Han vil bruke mindre penger på utdanning av jenter og bekjemping av kjønnslemlestelse. Han begrunner dette i samtalen med Vårt Land med at han ikke tror dette bidrar til varig vekst i de landene Norge gir bistand til.
Utspillet har alt falt dødt til jorden. Dagen etter kunne Vårt Land melde at Dagfinn Høybråten, som nå er blitt generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, «fillerister NHO-bistand». Høybråten mener det Almlid tar til orde for, vil ramme de svakeste.
«Ulstein minner om at det trengs 20 millioner nye jobber i utviklingsland. Her må alle gode krefter bidra, og «det kan gjerne være så kommersielt som det bare vil»»
Høybråten ser gjerne at bedrifter investerer i Afrika og minner om at både Norfund, Innovasjon Norge og fondet for grønn omstilling kan gi garantier om det er stor risiko knyttet til etableringen.
I dag gjør bistandsminister Dag Inge Ulstein det klart at han ikke vil overføre en eneste krone fra bistandsbudsjettet til en slik satsing NHO tar til orde for. Ulstein er enig med Almlid i at det ikke er nok å gi generell utdanning. Derfor vil han bruke bistandsmidler til å gi utdanning til yrker det er behov for.
Ulstein minner om at det trengs 20 millioner nye jobber i utviklingsland. Her må alle gode krefter bidra, og «det kan gjerne være så kommersielt som det bare vil», sier han. Han motsetter seg imidlertid å røre bistanden.
KrF har tidligere satt foten ned for å bruke 12 milliarder bistandskroner til klimatiltak i utviklingsland.
Utgangspunktet for Almlid er Granavolden-plattformen, der det står at regjeringen vil styrke samarbeidet med norsk næringsliv i utviklingsland. Dette har ikke tatt av, for å si det mildt.
Almlid har rett i at norske bedrifter bør stimuleres til å satse sterkere på å skape arbeidsplasser i utviklingsland. Her trengs det å tenkes nytt.
Det er prisverdig at Almlid er tydelig og offensiv. Men å foreslå at det skal tas en milliard fra utdanning av jenter og kamp mot kjønnslemlestelse er en skivebom.
«Er det noe de kan i NHO, så er det å drive business. Og det er mer business som trengs i utviklingsland»
Det er viktig å stille spørsmål ved om de 40 milliarder vi bruker på bistand gir de forventede resultater. Det kan være det vil være riktig å bruke mer av bistandsmidlene til næringsutvikling. Og det finnes norske bedrifter som har de beste forutsetninger for å bidra.
Framfor å foreslå en milliard og endatil komme med innspill om hvem støtten skal tas fra, bør Almlid tenke i forsøk og prosjekt. NHO bør komme opp med 10 norske bedrifter som kan tenke seg å etablere seg i utviklingsland, overføre kompetanse og bidra til utdanning av den arbeidskraften som trengs. Et slikt prosjekt burde kunne finansieres både med bidrag både fra bistandsbudsjettet og Norfund.
Bistandsminister Dag Inge Ulstein bør ikke opptre som om alt innen bistand er hugget i stein. Han bør merke seg at NHO vil sterkere på banen når det gjelder næringsutvikling i utviklingsland. Han bør ikke legge til grunn at NHO først og fremst er ute etter å skaffe oppdrag til og tjene egne bedrifters interesser. Bedrifter må være opptatt av å tjene penger. Men han bør også kunne se Almlids utspill som et uttrykk for at NHO-bedrifter også vil ta samfunnsansvar. Er det noe de kan i NHO, så er det å drive business. Og det er mer business som trengs i utviklingsland.