Det verste et parti med pustevansker kan komme ut for, er åpen strid i ledelsen. Det vil være et politisk under om valgkomiteen klarer å levere en samlet innstilling om leder og nestledere.
Å trekke første nestleder Ola Elvestuen ut av regjeringen for å gi plass til Abid Raja og Sveinung Rotevatn var et dristig grep.
Det så lenge ut til å fungere. Trine Skei Grande framsto som en leder som hadde tatt signalene fra partiorganisasjonen om fornyelse i ledelsen.
Når valgkomiteen legger fram sin innstilling på fredag, kan de bekrefte fornyelsen ved å foreslå to nye nestledere. Det er det Trine Skei Grande har lagt opp til. Hun vil selv fortsette som leder.
I går raknet opplegget. Ola Elvestuen sa rett ut at det Trine Skei Grande var opptatt av, var å sikre sin egen posisjon.
Han hadde blitt ofret mot sin vilje. Samtidig gjorde han det enda en gang klart at han ønsker å fortsette som nestleder. Det samme har den andre nestlederen, Terje Breivik, sagt tidligere.
Ola Elvestuen innser at om han blir vraket som nestleder, vil han sannsynligvis ikke bli gjenvalgt til Stortinget neste år.
Han nekter å godta at Trine Skei Grande egenrådig og uten å drøfte det med ham, har satt ham ut av politikken på nasjonalt plan.
«Elvestuen vurderer det slik at han må ta kampen om sin politiske framtid nå»
Det er god latin at den som blir vraket som statsråd, tar det til etterretning uten kommentar.
Men regelen har unntak. Da Audun Lysbakken valgte å skifte ut Erik Solheim, protesterte han høylytt.
Han fremstilte det nærmest som en katastrofe for landet og klima at han var blitt ofret på partifornyelsens alter. Selvtillit har Erik Solheim aldri manglet.
Solheim forsto at tiden i norsk politikk var ute da han ble vraket som statsråd. Han valgte å synge ut fordi han mente at han ikke hadde noe å tape på det.
I dag er han ute av SV og støtter MDG.
Elvestuen vurderer det slik at han må ta kampen om sin politiske framtid nå, og det må bli en kamp mot Trine Skei Grande. Det blir Trine Skie Grande eller ham.
Han uttaler seg på en måte som gir inntrykk av at han også bør være med i diskusjonen om ledervervet.
Her bommer han. Blant Trine Skei Grandes tilhengere, og de er mange, har han tapt mye tillit etter at han i går gikk offentlig ut mot partilederen.
Trine Skei Grande og Ola Elvestuen har hver på sin måte bragt partiet i en situasjon der en av dem må bæres ut.
«Abid Raja er en av landets mest populære politikere. Han har et større potensial enn Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn for å skaffe partiet nye velgere»
Ifølge kilder NRK har snakket med, har valgkomiteen to ganger bedt Trine Skei Grande om å trekke seg.
Hun står fast på at hun vil fortsette og regner med at hun er den som har sterkest støtte i partiet tross alt.
Det Elvestuen håper på, er at valgkomiteen vraker Trine Skei Grande.
De vil neppe gå inn for å bytte ut hele ledelsen. Da kan Elvestuen få fortsette som første nestleder og representere kontinuitet.
Organisasjoner i krise må våge brudd. Kontinuitet er for risikabelt. Venstre trenger sårt en stemmesanker.
Abid Raja er en av landets mest populære politikere. Han har et større potensial enn Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn for å skaffe partiet nye velgere.
Det taler for at Abid Raja bør bli leder, med mindre han er så kontroversiell at deler av partiet ikke vil akseptere ham.