Blir Eirik Jensen dømt for å være en kriminell av verste sort, vil ikke tvilen være ryddet av veien. Bevisene er tynne, og om penger var motivet, er det kun småbeløp å få øye på.

Basis i det norske rettssamfunnet er at det er borgerne selv, representert ved en jury, som skal avgjøre om en tiltalt er skyldig eller ikke.

Lagmannsretten gjorde jobben sin. De dømte Jensen for korrupsjon, men frikjente ham for å ha medvirket til å smugle inn tonnevis av narkotika.

Dommerne valgte å underkjenne dommen med henvisning til at den var inkonsekvent. Ekspertene jaget borgerskjønnet på dør og varslet ny behandling i lagmannsretten

I flere måneder har Erik Jensen kjempen for at retten skal tro at det er han som snakker sant og at Gjermund Cappelen lyver så det renner av ham for å få strafferabatt.

Mediene har bare registeret at rettssaken foregår. Hadde det kommet fram vesentlig nye momenter i saken, ville vi hørt om det. Dommen ventes i juni.

Påtalemyndigheten fastholder at Eirik Jensen skal dømmes til 21 års fengsel. De mener den omfattende SMS- utvekslingen mellom Jensen og Cappelen er bevis godt nok for at Jensen har informert Cappelen om når han kan innføre hasj uten nevneverdig risiko for å bli tatt.

De viser også til at Jensen fikk en klokke av Cappelen til en verdi av 17 000 kroner. Den leverte han riktignok tilbake. De hevder videre at det er bevist at Cappelen tok regning på flere hundre tusen kroner for oppussing av badet til Jensen.

De hevder dessuten at Jensen lyver når han hevder at han ikke hadde mistanke om at Cappelen drev med narkotikasmugling.

«Jensen mangler et motiv. Han kan da umulig ha gjort seg selv til kjeltring for noen hundre tusen kroner?»

Jensens forsvarer, John Chr. Elden mener meldingene mellom Jensen og Cappelen ikke beviser noe som helst og at Jensen umulig kunne ha oversikt over når narkotikaenheten planlegger å gå til aksjon.

Han viser ellers til at det ikke finnes spor av de millionene Cappelen hevder Jensen har mottatt for å ha bistått ham med å smugle inn hasj.

Jensen mangler et motiv. Han kan da umulig ha gjort seg selv til kjeltring for noen hundre tusen kroner?

Erik Jensen var fram til han ble pågrepet en høyt respektert politimann. Han har i en mannsalder kjempet innbitt får å få satt kloa i kriminelle. Han førte ikke timeliste. I perioder gikk det nærmest døgnet rundt.

Samtidig var Jensen kontroversiell innad. Han var rasende dyktig, det var alle enige om. Men han var også sta og egenrådig. Han gikk sine egne veier og var så visst ikke et dydsmønster.

Jensen var også en opponent mot systemet. Han ønsket frihet til å jobbe slik han mente var best. Han ville ikke notere ned alt han fikk vite av kildene og hvem han møtte. Jensen bygget tillit til informanter gjennom seg selv som person, ikke via politiet som system.

Erik Jensen har neppe fortalt alt i retten. Han har fortalt det som har styrket muligheten for at han blir frifunnet.

Han kunne ikke ha sagt at han lurte på om Cappelen selv hadde en del svin på skogen, og at tanken streifet ham at han kunne drive med smugling. Da ville han bli konfrontert med hvorfor han ikke foretok seg noe.

Forklaringen kan være den at Cappelen var en unik og uvurderlig informant.

Cappelen og Jensen utviklet et slags vennskap. Det kan være det var basert på at de begge visste at det var noe de ikke skulle vite om.

Det kan også tenkes at Cappelen lurte Jensen til å betale for oppussingen av badet. Cappelen sa han hadde kontakter som kunne gjøre det bra og billig. Men regningen kom aldri. Her sliter Jensen med å gi en troverdig forklaring. Han kan eller vil ikke innrømme at Cappelen her fikk et nakketak på ham.

Han kunne levere tilbake ei dyr klokke, oppussingen av badet kunne ikke gjøres ugjort.

Lekdommerne trodde ikke på Jensens forklaring. Jensen har i det minste pusset opp badet svart og det framstår som en vennetjeneste. Det er også snakk om en del mindre pengebeløp Jensen skal ha mottatt fra andre  enn Cappelen og som ikke er inberettet som inntekt. Slik skal ikke en politimenn opptre. Derfor dømte de ham for korrupsjon.

«Selv om han bli dømt, vil deler av opinionen frikjenne ham. Eirik Jensen-saken kan bli som et vondt år for norsk rettsvesen»

Når dialogen mellom Jensen og Cappelen ikke er et entydig bevis, og det ikke finnes spor av de millionene Cappelen hevder Jensen har mottatt, lar de tvilen komme tiltalte til gode.

Aftenpostens erfarne rettskommentator, Inge D. Hansen, mener det er sannsynlig at de tre fagdommerne vil stemme for å dømme Jensen for medvirkning til narkotikasmugling.

De fem lekdommerne kan komme til å kjenne på et press for å mene som «de proffe». Men sier tre av dem nei, blir Jensen frifunnet.

Selv om han bli dømt, vil deler av opinionen frikjenne ham. Eirik Jensen-saken kan bli som et vondt år for norsk rettsvesen.

Det er kjeltringen Cappelen som er påtalemyndighetens sannhetsvitne. De mener den meriterte politimannen Jensen er en kriminell av verst sort som bør dømmes til straff på nivå med Anders Behring Breivik.

Jensen opplever at juristene ikke forstår hvordan det er å opptre som politimann så tett på de kriminelle at det oppsto rykter om at han var en av dem.

Alle kapitlene i historien om Eirik Jensen ennå ikke skrevet.