Staten bør ikke forhindre at Norwegian går konkurs, men er det gode muligheter for at et restrukturert Norwegian kan bli lønnsomt, bør staten sammen med andre investorer gå inn med aksjekapital.
Norwegian lar sine danske og svenske bemanningsselskaper gå konkurs. 1.571 piloter og 3.134 kabinansatte i Sverige, Danmark, Finland, Spania, Storbritannia og USA rammes. De rundt 700 pilotene og 1.300 kabinansatte med base i Norge, Frankrike og Italia berøres ikke.
Å stenge ned virksomheten i disse landene er nødvendig for å hindre at hele selskapet ender i skifteretten.
Flyene blir stående på bakken. Når krisen er over, sier administrerende direktør Jacob Schram at de snarest mulig vil ansette piloter og kabinpersonale igjen. Hvis Norwegian har overlevd krisen, vel å merke.
Når dette ikke skjer i Norge, er det på grunn de norske reglene om permittering. De har ikke samme generøse ordninger med at staten tar regning i våre naboland.
Staten har også tilbudt Norwegian kriselån, riktignok på harde vilkår. Norwegian har søkt om tilsvarende hjelp fra Sverige og Danmark. Det har de ikke fått.
Sverige og Danmark har imidlertid tilbud kriselån til SAS. SAS kommer også inn under den norske kriseordningen for flybransjen.
Schram sa på pressekonferansen der han kunngjorde konkursen, at Norwegian ønsker å bli likebehandlet med konkurrenten SAS og at de burde fått støtte fra Danmark og Sverige på lik linje med SAS. Det argumentet har han ikke vunnet fram med. Dermed tar han konsekvensen av det.
«Nå kan de prise seg lykkelige over de grep Bjørn Kjos foretok i sin tid. Det kan bidra til å redde selskapet»
Fagforeningene og de ansatte har kjempet innbitt mot at Norwegien opprettet bemanningsselskaper for å spre risikoen. Nå kan de prise seg lykkelige over de grep Bjørn Kjos foretok i sin tid. Det kan bidra til å redde selskapet.
Om konkursene i datterselskapene er tilstrekkelig til å redde selskapet, er det ingen som vet.
Fram mot den ekstraordinære generalforsamlingen 4. mai jobber selskapet med å oppfylle vilkårene som må til for å utløse statlige lånegarantier i Norge.
Norwegian kan få tilgang til opptil 3 milliarder kroner, men må blant annet få lettelser i rentene fra kreditorene og sikre seg bedre egenkapital. Norwegian har foreslått å be långiverne om å bytte lån mot aksjer i selskapet.
En del av långiverne har pant i flyene. Det er ikke sikkert de ser fordel av å bli aksjonærer i Norwegian. De regner på om de sikrer egne verdier bedre ved å la Norwegian styre mot en konkurs.
Den modellen styret legger opp til, vil i praksis bety at aksjene til de nåværende eiere blir bortimot verdiløse. De vil derfor ha en annen løsning og har tatt til orde for at staten kjøper seg inn i selskapet.
«Nåværende eiere bør ikke tro at staten vil opptre som deres redningsmann»
Nåværende eiere bør ikke tro at staten vil opptre som deres redningsmann. Når et selskap står på konkursens rand, er det eierne som må bære tapet. De fleste långiverne har gjerne sikret sine verdier langt bedre enn aksjonærene.
Norwegian er et eventyr av et selskap. Gründeren Bjørn Kjos vant i hovedsak fram med sin strategi. I ettertid kan man selvsagt mene at han burde tatt høyde for problemene han fikk med de nye flyene han kjøpte.
Det førte til et verdien på selskapet falt betydelig, men de fant løsninger. Den nye ledelsen tok raskt grep i høst og la en strategi som ga lønnsom drift. Norwegian var på god vi ut av krisen da koronakrisen rammet.
Koronakrisen har rammet alle flyselskapene. Flere store flyselskaper trenger statlig støtte for å overleve. Den britiske investoren og Virgin Atlantic-gründeren, Richard Branson, har bedt om et kriselån på over 6 milliarder kroner til flyselskapet han driver. I tillegg vil han bidra med noen milliarder selv.
Han har fått nei. Myndigheten vil ikke prioritere å bruke krisemilliarder på et flyselskap. Det er ikke gitt at dette er en riktig vurdering når det gjelder Norwegian.
Spørsmålet er om Norwegian vil være bedre posisjonert enn sine konkurrenter når krisen tar slutt.
Norwegian er et lavprisselskap. Deres styrke har vært at de har klart å levere gode nok tjenester til lave kostnader.
Når krisen er over, kan det være lavprisselskapene som står best rustet til å vinne nye markedsandeler. Millioner av bedrifter vil slite med lønnsomheten. De vil tvinges til å redusere nødvendige reisekostnader.
Skal Norwegian overleve, må Jacob Schram sannsynliggjøre at Norwegian er riktig posisjonert for å beholde og styrke sin posisjon i framtidens flybransje.
Ved å kutte alle kostnader i Sverige og Danmark, kan Norwegian ha styrket sin posisjon i forhold til Sas når tiden er inne for å få flyene på vingene igjen.
«Norwegians omfattende rutenett i Norge til levelige priser, vil det ikke være noen som vil føre videre»
Norwegian har en verdi knyttet til sin kundedatabase, rutenett, rykte, fly, infrastruktur og ansatte. Det kan ende med at alt ramler sammen, men det er verdt å kjempe for at Norwegian skal overleve.
Staten må kunne sitte kaldt og rolig å se på at Norwegian går konkurs. Men dersom det er private investorer som vil investere i selskapet, bør staten gå inn med en betydelig eierandel. Ikke for å redde noen fra tap, men fordi det kan bli en god investering.
En slik ordning kan ikke gjelde alle. Norwegian er et spesielt selskap som kontrollerer kritisk infrastruktur.
For myndigheter og befolkningen er det av verdi å ha et flyselskap med basis i Norge for å sikre et dagens rutenett innenlands og sørge for konkurranse i flymarkedet.
Det vil alltid være noen som står klare til å konkurrere om de mest lønnsomme rutene. Men Norwegians omfattende rutenett i Norge til levelige priser, vil det ikke være noen som vil føre videre.