Jonas Gahr Støre har ladet geværet, men med løskrutt. Han vil ha slutt på stilltiende aksept av regjeringens måte å løse koronakrisen på, men vegrer seg for å fronte en «vekk med tiltak-politikk».

Hvor lenge var Adam i paradis? Det er ikke godt å si. Han gledet seg i alle fall så lenge det varte.

Slik er det for Erna Solberg også. På dagens meningsmåling som Norstat har gjort for Vårt Land, øker hun oppslutningen med 3,5 prosentpoeng fra målingen i mars og ender på 26,8 prosent, mens Ap synker med 2,1 prosentpoeng til 24,6 prosent.

Folk er tydeligvis fornøyde med regjeringens innsats for å bekjempe covid-19-smitten. Antall døde har sunket radikalt og for tiden er det ikke mer enn 31 som ligger i respirator. Det dør omtrent 100 mennesker hver dag av diverse sykdommer. Korona er i et slikt perspektiv ikke lenger et problem. Pressen lager riktignok fortsatt oppslag om at en er død av koronasmitte på et sykehus. Det blir nok lest.

I kriser er det den som er i posisjon som blir synlig. Lykkes en med god ledelse i krisens tid, vinner en tillit og styrker sin posisjon. Regjeringen har faktisk klart å oppnå mer i kampen mot viruset enn det fagfolk trodde var mulig.

«Jonas Gahr Støre har havnet i bakleksa i det som fortsatt er det store saken for velgerne»

I det emosjonelle klima koronakrisen har skapt, har det ikke vært mulig for Støre å rette kritikk mot regjeringen, og i alle fall ikke når partiets byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen har vært en svoren tilhenger av strenge tiltak.

Jonas Gahr Støre har havnet i bakleksa i det som fortsatt er det store saken for velgerne. I Dagbladet i dag gjør han et forsøk på å komme på banen. Han bommer med sitt første poeng. «Det er ikke urimelig at Stortinget har en diskusjon om exitstrategien», sier han og begrunner det med at vi får høre at vi kanskje må leve med en rekke tiltak det meste av 2021.

Det blir for passivt å be om å få lov til å diskutere i Stortinget. Støre har tilgang på de samme data fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som regjeringen. Han har alt han trenger, ikke for å diskutere, men komme på banen med et alternativ til regjeringens opplegg. Hvis det er det han mener da.

Det andre poenget hans er at flere av tiltakene kunne vært unngått hvis regjeringen hadde sørget for at vi hadde vært bedre forberedte på krisen. Selvsagt har Støre rett, men det er helseminister Bent Høie som vinner poenget med på si at han er totalt uenig og at mange hadde blitt syke og dødd om ikke regjeringen hadde satt inn strenge tiltak.

Høie legger til at han synes det er vanskelig å forstå hva Støre og Ap mener. Hvilke tiltak er det Ap har vært imot og hvilke tiltak vil de nå oppheve?

Støre minner om at ekspertene ikke anbefalte regjeringen å stenge skolene og at de ville åpne dem tidligere.

«Det er regjeringens rett å vedta tiltak, men samtidig har vi rett til å stille spørsmål ved tiltakene», sier Støre. Selvsagt har han rett til det. Men denne retten benyttet han seg ikke av da skolestengningen ble vedtatt. Den som tier samtykker. Slik er det i politikken også.

Det siste Støre peker på er muligheten for ulike tiltak ut fra hvor mye smitten er spredt regionalt. Så langt har det bare vært lansert nasjonale tiltak. Bent Høie sier han er åpen for å gjøre forskjell på tiltakene basert på lokale forhold.

«Gi kommunene ansvar og reduser den statlige styringen i områder der det er grunnlag for det»

Her gir Støre fra seg en mulighet for å komme på banen. Han skulle bedt om at skolene kan åpne igjen der det er praktisk talt ikke er koronasmitte, under forutsetning av at de kommunale helsemyndighetene ikke har innvendinger.

Det finnes kommuner der treningssentre kan åpne, der de kan gå i tog 17. mai, der de kan spille fotballkamper, der flere enn fem kan samles, butikker kan åpne og bedrifter starte normal produksjon igjen.

Gi kommunene ansvar og reduser den statlige styringen i områder der det er grunnlag for det. Slik burde Støre ha utfordret regjeringen. Hans jobb som leder for Ap er å vise vei, ikke be om å få diskutere og be regjeringen vurdere.

I filmen «Mannen som ikke kunne le» strever Marve Fleksnes med å få til å le. «Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til», sier han. Slik er det med Støre. Han vil og vil komme på banen om koronakrisen, men får det ikke skikkelig til. Grunnen er at han ikke må dvele med det som har skjedd. Han må bestemem deg for hva som bør skje nå, og gi tydelig beskjed om det.