Skal vi få flere fra trygd til arbeid, trenger vi kommunale «tjenestebedrifter» som kan tilby arbeidskraft over kortere og lengre tid til næringslivet.
Av Magne Lerø22. juli 2020, 10:47
Stortinget har mistet kontroll over arbeidsmarkedet, sier Per Olaf Lundteigen til Klassekampen i dag. Det har han for så vidt rett i.
Norge er en del av fri flyt at arbeidskraft gjennom EØS-avtalen. Derfor kan vi ikke hindre håndverkere for EU land å komme til Norge for å skaffe seg arbeid. Men vi har selvsagt mulighet til å regulere import av arbeidstakere fra andre land.
Paradoksalt nok er det støttespillerne til Lundteigens eget parti, bøndene, som i disse dager er storimportører av utenlands arbeidskraft. Norges største jordbærbonde, Per Isingrud charteret sammen med fire andre bønder et fly for å hente 270 vietnamesere til å plukke jordbær i sommer. De er strålende fornøyde med å få 123 kroner timen.
Fagforbundet liker det ikke og peker på at det er 100.000 arbeidsledige for tiden. Men de ser ikke Isingrud og andre bønder mye til. De fleste får mer enn 123 kroner timen utbetalt fra Nav. Regjeringen har imidlertid åpnet for at denne typen sesongarbeid ikke skal medføre full reduksjon i utbetalingene fra Nav.
Det er flere norske arbeidstakere som har jobbet i jordbruket i år enn tidligere. En del unge synes jordbærplukking til kroner 123 per time er til å leve med.
Bøndene er rimelig samstemte om at de trenger en stor import av sesongarbeidere. Noen sier også rett ut at utlendingene jobber bedre og hardere enn nordmenn. Slik sett er import av utlendinger mest lønnsomt for bøndene.
Mens vi henter i strie strømmer inn utlendinger til å gjøre jobber som norske arbeidstakere ikke vil ha, skyter antallet uføre i været.
Mens vi henter i strie strømmer inn utlendinger til å gjøre jobber som norske arbeidstakere ikke vil ha, skyter antallet uføre i været. Det er nå 20.000 unge som er uføre. Tallet har doblet seg de årene Erna Solberg har sittet med makten.
Ifølge SSB er det 364.000 uføretrygdede i alderen 18-67 år. Det utgjør 10,5 prosent av den samlede arbeidsstyrken.
Lundteigen sier det må bli større etterspørsel etter folk med delvis arbeidsevne.
«Mange ender i dag med ørkesløs trasking i Nav-systemet. Hvis man ikke var syk før, blir man i hvert fall syk da, sier Lundteigen. Han peker på at vi trenger praktiske yrker for å få flere på jobb framfor trygd.
Lundteigen vil «ta det onde ved rota» ved å ta kontroll over arbeidsinnvandringen utenfor Norden. Det betyr for eksempel nei til jordbærplukkere fra Ukraina og Vietnam.
Dette betyr lite i den store sammenhengen. Bøndene kan nok leve med å hente inn plukkevillige fra rimelige EU-land framfor asiater.
Lundteigen mener også at sesongarbeid i jordbruket vil tiltrekke flere norske om lønnen ble økt. Det har kan være. Det vil i så fall bety økte priser- og det vil kunne påvirke etterspørselen med mindre timelønn og jordbærplukking blir en del av jordbruksforhandlingene. Det er selvsagt mulig å øke timelønnen og subsidiere jordbærplukkingen for å hindre at jordbærene blir så dyre at det går ut over etterspørselen.
Flere bønder har sluttet med jordbær, fordi lønnsomheten er for dårlig. Det blir ikke enklere om prisene øker. Det er ikke sikkert det skal en så stor økning i timeprisen til før norske arbeidstakere kan synes det er bedre å plukke jordbær enn å gå arbeidsledig.
Politikernes fremste oppgave er å sørge for arbeid til sine egne borgere.
Sesongarbeidet i landbruket er et lite problem sammenlikne med økningen i antallet uføre. Den såkalte arbeidslinjen fungerer ikke slik politikerne håper på. Noe av grunnen er at bønder og andre næringsdrivende prioriterer arbeidstakere de vet fungerer godt. De vegrer seg for å ta arbeidsgiveransvar for ansatte de er usikre på.
Slik burde det selvsagt ikke være, men slik er det. I et fritt arbeidsmarked med overskudd på arbeidskraft er det de dyktigste som får jobb.
Skal vi få flere uføretrygdede i jobb, må vi opprette «tjenestebedrifter» i kommunene som kan tilby arbeidskraft over kortere og lengre tid både til bønder og næringsdrivende. I årene framover må samfunnet i økende grad betale for å få folk i jobb. Det blir rimeligere enn å la folk leve på trygd.
Og det er faktisk et poeng å sørge for at nordmenn ikke forsvinner ut av håndverkyrkene. Politikernes fremste oppgave er å sørge for arbeid til sine egne borgere. Derfor er det god grunn til å bremse utviklingen med import av all slags arbeidskraft uten annen begrunnelse enn at det er rimeligere.