Presset mot Øystein Olsen og Jan Tore Sanner avtar når det har brutt ut full strid innad i representantskapet og Julie Brodtkorb anklages for sololøp i Tangen-jakten.
Av Magne Lerø12. august 2020, 10:43
Medlem i Representantskapet til Norges Bank Morten Søberg skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han ikke stiller seg bak påstanden fra lederen for Representantskapet, Julie Brodtkorb, om at sentralbanksjef Øystein Olsen sannsynligvis har brutt Sentralbankloven ved ikke å informere finansminister Jan Tore Sanner om at Nicolai Tangen skulle beholde sitt eierskap i AKO Capital etter at han ble leder for Oljefondet.
Når først en representant er kritisk til Julie Brodtkorb, melder spørsmålet seg om flere kan være kritiske til den situasjonen Representantskapet har skapt.
Men at Søberg går ut med kritikk er nok til at dette får betydning når Stortinget og etter hvert Jan Tore Sanner skal forholde seg til saken.
Søberg er ikke en hvem som helst. Han er en tungvekter. Han har en bachelorgrad i filosofi og en doktorgrad i samfunnsøkonomi. Han har bakgrunn som byråkrat og politiker for SP. Han har vært politisk rådgiver for Ola Borten Moe, statssekretær i Finansdepartementet og er nå direktør for myndighetskontakt i Sparebakt I-alliansen.
Han er ikke med på at Øystein Olsen blir anklaget for å ha brutt sentralbankloven. Saken er for dårlig utredet, skriver han og sier at dette spørsmålet ikke er drøftet i Representantskapet.
«Norges banks representantskap bør – slik jeg ser det- ikke medvirke til at en kontrollsak så og si kommer ut av kontroll»,
Det ligger implisitt idet Søberg skriver at om påstanden om lovbrudd er rett, må Øystein Olsen trekke seg.
Når saksbehandlingen ikke er tilfredsstillende vil være uryddig om Stortinget skulle instruere regjeringen å følge opp en konkusjon med tanke på sentralbanksjefens stilling, mener han. Han minner om at sentralbankloven setter strenge vilkår for at en sentralbansjef må trekke seg.
«Norges banks representantskap bør – slik jeg ser det- ikke medvirke til at en kontrollsak så og si kommer ut av kontroll», konkluderer han med. Dette er en sviende kritikk av bankens eget kontrollorgan.
Reidar Sandal, nestleder i Representantskapet sier til DN at han støtter Brodtkorb og mener det ikke er grunnlag for å hevde hun har drevet et solospill. Paul Birger Torgnes og Truls Wickholm er av samme oppfatning.
Finansdepartementet mener det ikke er grunnlag for å hevde at det er begått et lovbrudd. Professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener at dersom man vil bruke loven på denne måten, «koker uenigheter ned til om Olsen burde ha gitt flere opplysninger enn de som faktisk ble formildet.»
Det mener han er et skjønnsmessig spørsmål.
I Klassekampen konkluderer politisk redaktør Bjørgulf Braanen med at det ikke kan være noe tvil: Nicolai Tangen blir ikke Norges nye oljefondsjef. Det spørs om det ikke skal oppfattes mer som en meningsytring enn en profeti.
På dette punktet har Representantskapet opptrådt som aksjonister. De har servert en påstand som ikke kan betegnes som noe annet enn synsing.
Avisen følger opp med at Høyres medlem i Finanskomite, Mudassar Kapur, har sagt at han vil lytte til kritikken. De mener det betyr trøbbel for Nicolai Tangen og Øystein Olsen.
Her forregner de seg. Det er Erna Solberg og Jan Tore Sanner som styrer hva Høyre konkluderer med i Stortinget slik denne saken har utviklet seg.
Professorene Gøril Bjerkan og Hans Petter Graver poengterer i Aftenposten at selv om Norges Bank har en uavhengig stilling, er det ikke noe som hindrer finansminister Jan Tore Sanner med å gripe inn.
Selvsagt kan Sanner gripe inn. Han kan si at han ikke lenger har tillit til Øystein Olsen. Da er vi i samme situasjon som da Siv Jensen sa at hun ikke hadde tillit til Christine Meyer som SSB-sjef.
Det endte med at hun trakk seg.
Juristene har ikke noe å særlig å bidra med når saken er i politikernes hender. De får bryne seg på kritikken fra Søberg.
Den rammer Representantskapet midt i mellomgulvet. Det mest alvorlige Øystein Olsen anklages for, er at han har brutt sentralbankloven.
Påstanden om lovbrudd fremsettes uten at det er vurdert, behandlet på møte i representantskapet eller at påstanden er forelagt Norges Bank.
På dette punktet har Representantskapet opptrådt som aksjonister. De har servert en påstand som ikke kan betegnes som noe annet enn synsing.
Dette betyr ikke at den øvrige kritikken mot Norges Bank faller.
Det er lov å mene at alle mulige interessekonflikter ikke er eliminert. Her er jurister uenige.
Det er ingen jurister som fram til nå har konkluderte med at Olsen har brutt loven. Det dukker sikker opp noen som mener det. Jurister påtar seg alle oppdrag, også på meningsmarkedet.