NHO har utviklet et schizofrent forhold til offentlig sektor og legger fram en strategiplan for næringslivet som vil få de rødgrønne til å steile.
Av Magne Lerø31. august 2020, 09:42
I dag legger NHO fram rapporten «Neste trekk» som de kaller «et veikart for fremtidens næringsliv». Her serveres ønsker og mål i en skjønn forening.
NHO vil øke verdiskapningen med 2,3 prosent, yrkesdeltagelsen for aldersgruppen 20-70 år fra 73,1 til 77,5 prosent, redusere klimagassutslippene med 50 prosent fra nivået i 1990, redusere skatter og avgifter fra 43 til 40 prosent, øke antallet organiserte fra 60-63 prosent, satse mer på kompetanse og innovasjon og at privat sektor skal bli større på bekostning av offentlig sektor.
NHO tror det er nødvendig å kutte i velferdsgoder, åpne for flere midlertidige ansettelser og legge opp til økt privatisering.
NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, sier til Aftenposten at vi har en veldig dyktig og profesjonell offentlig sektor, kanskje den beste i verden, men at vi må utvikle privat sektor for at vi skal klare å opprettholde en sterk offentlig sektor.
NHOs fremste oppgave må være å få mennesker som disponerer kapital til å investere i vare- og tjenesteproduksjon ikke å sikle etter offentlig fullfinansiering.
På spørsmålet om det ikke er behov for mer politi, politi og lærere, svarer Almlid «absolutt», men legger til at mange av de nye sykepleierne bør komme i privat sektor og at han blir redd dersom offentlig sektor vokser mer enn privat sektor.
Han vil det skal være motsatt.
Den redselen han kjenner på, må han lære seg å leve med. Utfordringen for privat sektor er å øke verdiskapingen uten støttehjul fra staten.
Det er ikke noe poeng i at stadig mer av privat sektor skal leve på bevilgninger fra det offentlige. Næringslivet må basere seg på å fremstille produkter og levere tjenester som markedet vil ha.
Offentlig sektor skal selvsagt kjøpe inn store mengder fra private aktører, men det betyr fint lite for den samlede verdiskapingen om et sykehjem drives av en privat aktør eller det offentlige.
Det er ikke slik at det som drives av private blir bedre og billigere når en tar hensyn til kostandene med anbud, tilsyn og oppfølging.
NHOs fremste oppgave må være å få mennesker som disponerer kapital til å investere i vare- og tjenesteproduksjon, ikke å sikle etter offentlig fullfinansiering.
Statens oppgave er å legge godt til rette for det.
NHO ser ut til å lukke øynene for de uheldige virkningene dagens skatteregime for eiendom har. Det overinvesteres i eiendom og underinvesteres på andre områder.
NHO bør stille seg i spissen for økt skatt på eiendom når de først tar til orde for lavere skattlegging.
For to uker siden meldte NHO at det er behov for en sterkere satsing fra det offentliges side for å utvikle morgendagens industri. Koronapandemien har snudd opp ned på industripolitikken.
Det samme har skjedd som under finanskrisen. Næringslivet hadde blitt rasert om ikke staten hadde pøst på med milliarder. Det er staten, skattebetalerne, som ble bedriftenes redningsmenn.
Forholdet mellom stat og bedrifter har endret seg som følge av koronakrisen.
Det virker ikke som om NHO tar dette helt inn over seg. De nynner på de gamle sangene om skattelette, privatisering og frykt for at offentlig sektor vokser.
Det er positivt at NHO vil påta seg en veiviser-rolle for framtidens næringsliv ved å peke på at det må satses sterkere på grønne løsninger og digitalisering.
Almlid har stor tro på grønne verdikjeder, karbonfangst og lagring, bioøkonomi, oppdrett, skog, jord og havbruk og tjenesteytende sektor. Med evne til innovasjon og målrettet innsats har Norge store muligheter for å utnytte naturlige fortrinn.
NHO bør ikke late som om de har det samme helhetsansvaret for samfunnsutviklingen som politikerne. NHO er og blir en interessegruppe for de som driver næringsvirksomhet.
NHO tar til orde for å åpne for mer midlertidige ansettelser.
Det er en rød klut for LO, og dermed også for Ap. Det kan stilles spørsmål med hvor lurt det er å spille dette ut i en slik plan.
NHO har rett, men skal de få gjennomslag, må de berede grunnen og sørge for en viss forståelse i den rødgrønne leiren. Slik det nå spilles ut, er det fare for at saken låser seg.
De rødgrønne som ventelig får regjeringsmakten neste år, vil stramme inn på adgangen til midlertidige ansettelser.
Derfor må NHO gå i dialog og vri adgangen til midlertidige ansettelser til å handle om bedrifter i en etableringsfase og grupper arbeidstaker som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Det NHO definitivt ikke bør komme trekkende med, er kutt i offentlige velferdsordninger.
NHO har sannsynligvis rett her også, men det er ikke noe poeng at NHO serverer den salgs provokasjoner.
NHO bør ikke late som om de har det samme helhetsansvaret for samfunnsutviklingen som politikerne.
NHO er og blir en interessegruppe for de som driver næringsvirksomhet. Det er en gruppe samfunnet er helt avhengig av.
Politikernes oppgave er å avveie NHOs interesser i forhold til de andre interesser.