Raymond Johansens beskjed om at byrådet vil ha styringen over smitteverntiltakene i byen, betyr enten mindre statlig styring eller økende politisk koronastrid, kanskje begge deler.
Av Magne Lerø10. februar 2021, 10:25
|Byrådsleder Raymon Johansen mener Oslo nærmer seg bristepunktet for koronatiltak:
– Vi ser altfor godt at tiltaksbyrden er for tung. At folk nå har levd lenge nok i en stengt by. Det går en grense for hvor stor belastning folk kan bære, sa han i går og varslet at kommunen selv fra neste uke av vil bestemme hvilke smitteverntiltak som skal gjelde for Oslo.
Måten han sier det på har fått flere medier i dag til å skrive at det på nytt ligger an til en konfrontasjon mellom Raymond Johansen og Bent Høie. Ikke nødvendigvis. Det avhenger av hva regjeringen bestemmer seg for.
– Vi kan ikke leve med svært strenge tiltak over lang tid bare for å være på den sikre siden, sier Johansen.
Det er ikke nødvendigvis en kritikk av de strengere regionreglene som ble innført for vel to uker siden for å sette en stopper for den engelske virusvarianten.
Det lykkes vi ikke med. Den finnes over hele landet, og har vært i Oslo i lang tid. Smittetallene i Oslo og antallet sykehusinnleggelser har gått ned.
I denne situasjonen kan vi ikke kjøre videre på en «bedre føre var enn etter snar-tenkning» uten at vi tar hensyn til skadevirkningene av de strenge smitteverntiltakene.
Oslo Universitetssykehus melder om 10 prosent nedgang i behandlinger fordi de skal opprettholde en beredskap knyttet til Covid 19.
Utsettelse av operasjoner vil få betydelige negative helsemessige konsekvenser. Dette hører vi lite om.
En beregner alt mulig for tiden. Myndighetene bør også beregne hvor stort behovet for psykologisk hjelp har økt framover. Sårbare barn vil også trenge ekstra oppfølging.
Det beste regjeringen kan foreta seg neste uke, er å trekke seg tilbake og la befolkningen forholde seg til sin egen kommune når det gjelder smitteverntiltak.
Helsebyråd Robert Steen i Oslo ber regjeringen øke bevilgningene og legge en plan for hvordan de helsemessige skadene av nedstengningen skal repareres.
I store områder av landet er det lite eller ingen smitte. Vi bør droppe strenge nasjonale tiltak i tilfelle smitte oppstår. Da er det kommunens ansvar å slå smitten ned.
Det viser seg gang på gang at de klarer det.
I går slo idrettspresident Berit Kjøll alarm på vegne av 1,4 millioner barn og unge av som rammes av smitteverntiltak. Hun har ingen problemer med å forstå at det må strenge tiltak der smitten bryter ut.
Hennes poeng er at det må gis lettelser i kommuner der Covid 19-smitte ikke er noe problem.
Biskop Kari Veiteberg i Oslo sa på Dagsnytt 18 før helgen at det ikke lenger er holdbart at det ikke tillates mer en 10 deltakere i gedigne kirkerom. Hun vil at kirkene skal åpnes igjen, gjerne med strenge smitteverntiltak.
I tillegg kommer kritikk fra diverse interesseorganisasjoner innen kultur og næringsliv for at smitteverntiltakene rammer for hardt, særlig i områder det knapt finnes smitte.
I denne situasjonen er regjeringen i ferd med å gå seg vill i smittevernkommunikasjon.
For vel to uker siden ble ring 1 og ring 2 innført. Nå går kommuner ut og inn av ringene. I går lanserte Bent Høye bokstavene A, B, C, D og E for å gradere smitteverntiltak ut fra hvor strenge de er.
Det beste regjeringen kan foreta seg neste uke, er å trekke seg tilbake og la befolkningen forholde seg til sin egen kommune når det gjelder smitteverntiltak.
Det vil på ingen måte føre til mildere tiltak der smitten bryter ut. Se til Bergen. De var inne på tanken om å stenge alle byggeplassene i byen fordi de hadde brutt ut smitte på to byggeplasser. De ville endatil ha regjeringen til å bestemme det. De mente også regjeringen måtte ta stilling til om Brann kunne trene som vanlig.
Hvor tafatt går det an å bli? Dette får de da selv avgjøre. Klokelig lot Erna Solberg være å si noe om Brann, og regjeringen avslo å overta kommunens jobb. Et godt tegn.
Raymond Johansen har hele tiden vært tilhenger av strenge tiltak. Det er han fortsatt, om det er behov for det. Poenget er at byrådet vil avgjøre det, ikke regjeringen.
Raymond Johansens får både hyllest og pepper for sitt utspill.
Opposisjonen på Stortinget har plassert seg selv på sidelinjen når det gjelder smitteverntiltak. Når om lag 70 prosent av befolkningen er enige i de tiltakene som er innført, er det neppe noe å vinne på å kritisere regjeringen for å være for streng.
De har vurdert det slik at de har mer å vinne på å presse regjeringen til enda tøffere tiltak for å hindre importsmitte.
Raymond Johansens får både hyllest og pepper for sitt utspill. Heidi Nordby Lunde sier til Aftenposten at han «enten sier det er for lite og for sent, eller så sier han det er for mye for tidlig».
Slik kan han oppfattes, i alle fall inntil han neste uke får vist hva konsekvensene blir av det han sier.
Det er uklart hvilket handlingsrom Raymond Johansen klarer å skaffe seg og hva han vil bruke det til. Om han får støtte fra Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i kravet om at kommunene i større grad må få avgjøre hvilke smitteverntiltak som skal gjelde, får han en plattform å stå på.
Ikke en gang hans egne støtter kravet om flere vaksiner til Oslo.
Bent Høie kan velge å beholde kontrollen selv. Da ender Raymond Johansen opp som en protestant uten gjennomslagskraft. Det er så langt blitt hans skjebne når det gjelder vaksinering.
Oslo ligger på 197. plass av norske kommuner for vaksinegrad.
Raymond Johansen har gjentatte ganger bedt om at Oslo som har hatt mest smitte i snart ett år, blir prioritert når det gjelder vaksinering.
Flere fagfolk har sagt at det vil være den beste strategien for å bevare flest liv og helse. Så langt har Johansen talt for døve ører.
Ikke en gang hans egne støtter kravet om flere vaksiner til Oslo.
Jonas Gahr Støre har heller hengt seg på kravet om at flere lærere må bli vaksinert.
Raymond Johansen kjemper for byens innbyggere. Han bør vinne fram med sitt krav om at kommunene må får økt ansvar for å balansere smitteverntiltak i forhold til skadevirkninger.