Kulturminister Abid Rajas driv og optimisme er et nødvendig korrektiv til den handlingslammende pessimismen som helsedirektør Bjørn Guldvogs bekymringer kan føre til.
Av Magne Lerø29. januar 2021, 10:35
Kulturminister Abid Raja vet ikke om de blir 200, 600, 1000 eller 10 000 som kan delta på konserter til sommeren.
I går ga han imidlertid bransjen beskjed om å planlegge for at vi har fått kontroll med koronapandemien og at festivalsommeren kan gå nesten som normalt.
Skjærer det seg, står han klar med 350 millioner kroner.
Slik skal det gjøres. Med dette grepet kan festivalarrangørene forflytte seg inn i en normaltilstand når det gjelder planlegging selv om kulturlivet i praksis er stengt ned.
Alle kan nå håpe på at disse 350 millionene ikke blir brukt, i alle fall ikke på festivaler.
Abid Raja har muligens sikret seg en avtale med Erna Solberg om å få omdisponere disse millionene. Kulturlivet blør så sterkt for tiden at de får raskt bein å gå på.
Det viktigste er imidlertid at bransjen ikke lenger skal rammes hardest når det gjelder restriksjoner.
Stimuleringsstøtten som kom i desember, pekte også i riktig retning. Budskapet var: Lat som om koronaproblemene er løst, planlegge aktivitet, vi dekker konsekvensene av restriksjoner på antall deltakere.
Det er alltid noen som faller utenfor støtteordninger. Abid Raja har vist vilje til å justere underveis. Selvsagt ønsker bransjen seg økt støtte. Det viktigste er imidlertid at bransjen ikke lenger skal rammes hardest når det gjelder restriksjoner.
Innfør heller lørdagsstengte butikker fram til påske og la flere delta på kulturarrangementer.
I Aftenposten får vi i dag et nytt eksempel på hvordan urimelig regler rammer kulturlivet. Komponist Bjarne Kvinnsland måtte avlyse den digitale konserten som skulle holdes i Trefoldighetskirken i Oslo fordi det måtte være seks personer i lokalet.
Det er en mer enn regelen om 5 personer i et rom. I gedigne Trefoldighetskirken der en kan holde 5 meter avstand om nødvendig.
Hadde reglene innehold en bestemmelse «med unntak av spesielt store rom der det er mulig å holde tre meter avstand», kunne samfunnet spart millioner. Da kunne en brukt hodet og skjønn.
Fortsatt er det premissene fra helsemyndighetene som styrer tiltaksvrimmelen. Helsedirektør Bjørn Guldvog ventilerer sine bekymringer på en måte som gjøre han til en leverandør av pessimisme som lett slår ut i handlingslammelse.
Guldvog sier til Dagbladet at det kan være mulig å lette på mange av tiltakene i løpet av sommerferien, men at vi i verste fall kan vi bli nødt til å stå i denne situasjonen ut året, og kanskje lenger enn det.
Han frykter tiden fram mot påske. Hvis det går bra med vaksineringen, bør vi kunne lette på tiltakene i april og mai. Men han minner om muligheten for utbrudd av viruset også i denne perioden.
Guldvog sier han har oppfattet en overoptimisme i mange bransjer. For alt hva vi vet, er det slike som Abid Raja han har i tankene.
Erna Solberg går enda lenger med å spre bekymring og usikkerhet med sine planer om å få vedtatt en lov som gjør at regjeringen kan innføre portforbud.
Aktørene i ulike bransjer kan imidlertid ikke la seg pasifisere av Guldvogs frykt og Erna Solbergs tanker om bruk av dramatiske virkemidler.
De må gjøre som Abid Raja legger opp til, planlegge ut fra når det sannsynligvis blir mer normalt.
I løpet av mars måned vil beboere på sykehjem, de eldste og mange i risikogruppen være vaksinert selv med forsinkelser i det opprinnelige vaksineprogrammet.
Da vil norsk økonomi være så skakkjørt og folk så lei strenge restriksjoner, at de må lettes betydelig på restriksjoner. Da beveger vi oss over i en fase der eldre og de i risikosonen som ikke er vaksinert, i større grad må ta ansvar for å beskytte seg selv.
Skulle smitten bryte ut igjen og kapasiteten ved sykehusene står i fare for å bli sprengt, får vi møte det med en ny to uker kraftig nedstengning.
Koronaen vil være der som en farlig sykdom for en del. Risikoen for et en skal bli rammet er så pass mye mindre at strenge tiltak for hele befolkningen ikke lenger kan forsvares som forbyggende tiltak.
Skulle smitten bryte ut igjen og kapasiteten ved sykehusene står i fare for å bli sprengt, får vi møte det med en ny to uker kraftig nedstengning. Det er bedre enn å halvkvele aktivitet landet over slik som nå.
Nasjonale tiltak bør erstattes av lokale tiltak der smitte bryter ut.
Kulturbransjen bør holde lav profil i februar, øke aktiviteten i mars og bli kvitte reglene om fastmonterte seter i mars og få tillatelse til 400 publikummere innendørs i april.
Det er ikke sikkert det blir slik, men noe må en planlegge ut fra. Og at det blir slik bør en også jobbe for politisk.