Venstre er et glimrende politisk verksted, men uten en sterk og dominerende leder og et tydelig og samlende program, er det tvilsomt om de kommer seg opp fra grøfta.
Av Magne Lerø23. april 2021, 10:36
Som kjent er det gjerne tre ulike meninger representert der tre Venstrefolk er samlet. Slik er det på Venstres landsmøte som holdes i dag og i morgen.
Når et parti ligger godt under sperregrensen, skulle en kanskje tro at dette la en demper på den politiske debatten og at det hadde oppstått et visst behov for raskt å samle seg om det lederen Guri Melby mener. Slik er det ikke.
Venstre er et politisk verksted. Her mangler det ikke på kreativitet og utspillskåthet.
I forlaget til nytt program står det at de vil forby produksjon av egg fra høner i bur. I Venstre mener de fleste at høner skal kunne bevege seg like fritt som venstrevelgere gjør.
Men ikke alle i partiet er enige. Venstre fikk reddet minken. Mange er skeptiske til at partiet nå skal prioritere å redde hønene fra en relativt kjedelig tilværelse.
Rusreformen er etter alle solemerker en tapt sak for Venstre. Men programkomiteen har ikke fått skrekken. De vil ha salg av cannabis på Vinmonopolet eller apoteket.
I Venstre mener de fleste at høner skal kunne bevege seg like fritt som venstrevelgere gjør
Også her vil et bestemt mindretall la høre fra seg.
Det er også uenighet i Venstre i andre ruspolitiske spørsmål, deriblant spørsmålet om salg av vin i butikk.
Det mest radikale forslaget partiet kommer til å vedta er imidlertid ikke rusrelatert, men trolig i oljepolitikken, der programkomiteen innstiller å stanse alle nye letelisenser på norsk sokkel.
Det ventes også heftige diskusjoner om temaer som fraværsgrense i videregående skole, elektrifisering av norsk sokkel, taxfreeordning, barnetrygd, vindkraft – og skatt.
Programkomiteen vil gjeninnføre arveavgift med et bunnfradrag på ti millioner kroner, og samtidig fortsette nedtrapping av formuesskatten. Begge forslag møter motstand i partiet.
Landsmøtet klarer nok å samle seg om et program. Ingen kommer til å marsjere ut i protest eller bryte ut i gråt for ikke å nå fram. I Venstre har de trening i å bli nedstemt og overkjørt som juniorpartner i regjering.
Venstre vil mye, men slik det mediestyrte samfunnet i dag fungerer, er det ikke alltid en fordel å mene mye om mye. Det er få og viktige saker med velgerappell hos de gruppen en vil nå, som er avgjørende.
Grøften på motsatt vei er å ende opp som et en-saks-parti. Denne faren er Venstre ikke i nærheten av. Det er Miljøpartiet De Grønnes problem.
Det er en rød tråd gjennom alt de de står for, vil ledelsen i Venstre si. Det handler en liberal grunnholdning og å vise sosialt ansvar.
Men når den liberale grunnholdningen leder til forslaget om å selge cannabis på apoteket, har det minimal appell til folk flest.
Forslaget om å innføre arveavgift med et bunnfradrag på 10 millioner kroner, er på sin plass. Men det kan fort føre til at borgerlige velgere vender dem ryggen.
Venstre holdt det gående lenge med lederstrid. Først var det kravet om at Trine Skei Grande måtte bæres ut. En ny leder skulle gi partiet et løft. Det har ikke skjedd.
Abid Raja eller Sveinung Rotevatn hadde blitt tydeligere som ledere
Så endte de opp med to kandidater supplert av overbeviste støttespillere som gjerne ville ta over etter Skei Grande. Men partiet klarte ikke samle seg om Sveinung Rotevatn eller Abid Raja. Kompromisskandidaten Guri Melby ble valgt.
Melby har gjort det bra som statsråd, er dyktig og samlende. Hun er den partiet med de sprikende meningene samler seg om.
Abid Raja eller Sveinung Rotevatn hadde blitt tydeligere som ledere. Om Venstre skulle ende under sperregrensen, er det en sterk leder partiet trenger for å berge livet. Det fikk de i sin tid i Lars Sponheim.
Guri Melbys mulighet er nå. De ulike fløyene i partiet forstår at de må gi henne maksimal støtte om de skal makte å karre seg over sperregrensen.
Det ser mørkt ut. Men Venstre er et verksted der de holder det gående selv om mørket siger inn over en. Troen på et det lysner etter hvert er sterk.