Politikerstyrt NAV-skandale

Det er ikke sjefer i Nav eller partier som har ansvar for Nav-skandalen. Med vedtaket i Efta-domstolen kan vi slå fast av Nav-skandalen er et resultat av kollektiv politisk svikt over flere tiår.

Av Magne Lerø​6. mai 2021, 10:13

I forbindelse med Høyesteretts behandling av saker knyttet til Nav-skandalen, har de bedt Efta-domstolen svare på 16 spørsmål om hvordan reglene i EU er å forstå i forhold til lovene som regulerer norske velferdsordninger.

Selv om uttalelsen fra domstolen som kom i går, har form av en anbefaling, skal det mye til for at Høyesterett ikke legger den til grunn for de avgjørelser de skal fatte.

Da Nav-skandalen ble kjent, ble det først stilt spørsmål med om det var juristene og ledelsen i Nav som hadde bommet på tolkningen av loven mens regjeringen sov i timen.

Det ble tatt til orde for at både arbeidsminister Anniken Hauglie og Nav-sjef Sigrun Vågeng burde trekke seg.  

Verken Hauglie eller Vågeng ville ta ansvaret for skandalen som var avdekket. De måtte riktignok tåle saftig kritikk for at de hadde brukt for lang tid fra de ble varslet og til de stoppet den praksis som ble fulgt.

Opposisjonen forsøkte å utnytte situasjonen så godt det lot seg gjøre, men de våget ikke å gi regjeringen ansvaret og fri seg selv for ansvar. Erna Solberg pekte med rette på at samme praksis ble fulgt da de rødgrønne satt med regjeringsansvaret.

Gårsdagens uttalelse er en støtte til Erna Solberg. Erna Solbergs regjering kan ikke frita seg fra ansvaret for Nav-skandalen. Det kan heller ikke de rødgrønne partiene som hadde regjeringsansvaret til for åtte år siden.  

Nav-skandalen er et resultat av kollektiv politisk svikt.

Ifølge Efta-domstolen går trygdeskandalen tilbake til 1994. De konkluderer med at Norge har stilt for strenge krav til eksport av arbeidsavklaringspenger (AAP) både før og etter 2012.

Politikerne har ikke ønsket å være mer bundet av EØS-avtalen enn høyst nødvendig, forståelig nok. Det er god politikk å være opptatt av å utnytte det handlingsrommet man har.

Politikerne har ikke ønsket å være mer bundet av EØS-avtalen enn høyst nødvendig, forståelig nok. Det er god politikk å være opptatt av å utnytte det handlingsrommet man har.

Problemet i trygdeskandalen er at det i praksis har eksistert to regelsett; EUs lover og regler og den norske velferdslovgivningen med tilhørende politiske føringer. Dette skulle vært samkjørt, men det har ikke politikerne sett seg tjent med.

Advokat John Chr. Elden har forsvart en mann i 60-årene som ble dømt til 75 dagers fengsel for grovt bedrageri. Grunnen var at han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.

Elden sier til Aftenposten at denne saken viser at trygdeskandalen gjelder alle saker fra Norge ble med i EØS i 1994 frem til det ble avdekket feil i 2019.

Han mener at påtalemyndigheten må gå gjennom saksarkivene tilbake til 1994 for å avdekke hvor omfattende den uriktige lovanvendelsen er

Professor i rettsvitenskap, Christoffer C. Eriksen, mener Efta-domstolens uttalelse er «et knusende nederlag for regjeringen og riksadvokaten».

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier departementet kommer til å bruke tid på å sette seg inn i hele uttalelsen fra Efta-domstolen før de konkluderer med hva som skal skje med hensyn grave fram gamle saker. 

De vil også avvente konklusjonen i Høyesterett.