I år blir det ikke gitt koronastøtte til kulturarrangører som går med overskudd. En slik nyorientering trengs både for den ordinære støtten til kulturlivet og statsstøtte til andre sektorer, skriver Magne Lerø.
Av Magne Lerø28. mai 2021, 10:35
Den statlige koronastøtten har etter hvert lagt på seg i tjukke lag. Når OECD eller andre etter hvert vil utarbeide statistikk som viser hvilke land der det er gitt mest og minst ekstraordinær støtte gjennom pandemien, vil det ikke være en bombe om Norge topper listen.
Koronastøtten og koronapolitikken har vært ekstraordinær. Den er ikke et «sannhetens øyeblikk» som viser hva myndigheter og politikere tenker og hva de har planer om. Det er jobbet raskt og effektivt med helt nye støtteordninger som er blitt justert etter hvert for at de skulle treffe best mulig.
Det er blitt utbetalt støtte i flere hundre millioner-klassen til større bedrifter. Riksrevisjonen pekte denne uken på at noen bedrifter har fått en uforholdsmessig stor andel støtte fra regjeringen, mens mange små aktører kan ha falt utenfor ordningen.
8 bedrifter fikk i alt 17 prosent av det totale beløpet som var satt av til næringslivet, mens 14 virksomheter fikk 30 prosent av støtten til kulturordningen.
Det er blitt pekt på at de store og sterke bedriftene vil klare seg uansett, for de kan søke om lån for å dekke midlertidige underskudd. Det er verre for de mindre aktørene. De vil ikke få lån. For dem er alternativer støtte eller konkurs.
Abid Raja bør overføre deler av støttetekningen fra mediesektoren til kulturlivet.
De store aktørene har fått mer støtte enn regjeringen så for seg. Det blir derfor mindre krisestøtte til de største aktørene i år.
Kulturlivet er ei skål for seg selv. Her opererer store næringslivsaktører sammen med relativt velstående artister og aktører som i over et år er henvist til å leve på Nav-støtte.
Kultursektoren kan egentlig ikke klage på at de har fått for liten støtte. De de kan klage på, er at de er blitt rammet unødig hardt av de koronatiltakene som regjeringen har innført.
Myndighetene har ikke brydd seg med å gi dispensasjoner. Når de store scenene i Oslo åpnet denne uka med 20 publikummere i en sal med plass til flere hundre, kan man smile av det, rive seg i håret eller lojalt konstatere at slik må det være når pandemien regjerer fortsatt.
Det er umulig å få en debatt om hvorfor det er slik. Politikerne viser til smittevernfaglige råd. De står omtrent like sterkt som når paven taler «ex cathedra» – fra lærestolen.
Pandemien er snart historie. Det er ikke mye å hente på å være opptatt av snøen som har falt.
Det som nå gjelder, er å åpne for at flere kan delta på arrangementer. Norge er i ferd med å bli liggende langt etter land vi kan sammenlikne oss med når det gjelder deltagelse på arrangementer.
Opposisjonen har ikke kommet ut av koronahiet sitt. Trond Giske er et unntak. Han taler fotballagenes sak og feier de smittefaglige argumentene av banen med sunn fornuft.
Alle de store festivalene i fjor ble avlyst. Det ble delt ut koronamillioner i bøtter og spann. Det førte for eksempel til at Tons of Rock gikk med 33,8 millioner i pluss. Det ble også pene resultater for Palmesus i Kristiansand og All Things Live i Oslo.
Listen over aktører i kulturlivet som sliter eller er på konkursens rand er lang.
I reglene som gjelder for koronastøtte i 2021, blir det ikke mulig å få koronastøtte som bidrar til at virksomheten eller tiltaket går med overskudd. For selvstendig næringsdrivende kan tilskuddet bidrar til at et positivt resultat før skatt på inntil 108.000 kroner per kvartal.
Disse innstramningene vil føre til at langt færre aktører vil få støtte og at flere mindre aktører vil få mer støtte.
Det er mulig Abid Raja gjør disse endringene som svar på kritikk for at de store aktørene har fått for mye støtte. Eller så gjør han det for å hjelpe de mindre aktørene som er i en kritisk situasjon.
De endringene han gjør bør komme for å bli, ikke nødvendigvis i en like streng form. Poenget er at statlig støtte må ses i forhold til behov.
I kultursektoren er det det kvalitet som er avgjørende for støtte. Det er den kulturelle ytringen, det som fremføres, det gis støtte til. De ser ikke på den økonomiske bæreevnen til eiere eller den som mottar støtten.
Statsstøtte har bidratt til at kultur er blitt god butikk. Utenlandske eiere med krav til god avkastning har kommet på banen.
De store aktørene vil komme raskt på beina igjen når koronapandemien er over. De mange små aktørene vil slite i lang tid.
De prioriteringene Abid Raja nå gjør, bør ikke være et unntakstilfelle for koronastøtte første halvår i år.
Vi trenger en nyorientering om statlig støtte der markedskreftene rår. Abid Raja bør overføre deler av støttetenkningen fra mediesektoren til kulturlivet.
Alle medier nyter godt av momsfritaket, men søker en pressestøtte i tillegg, må en finne seg i strenge utbyttebegrensinger.