Når Nav ber en pengelens ufør klare seg uten strøm, drikke vann fra springen og låne en grill, er det ikke først og fremst et arbeidsuhell. Det er uttrykk for en holdning i forvaltningen.
Av Magne Lerø15. juni 2021, 10:27
En mann som er ufør fikk stengt strømmen. Det var ikke penger på kontoen til å dekke strømregningen.
Han fikk 600 kroner i nødhjelp fra Nav Indre Østfold, men penger til å få betalt strømregningen fikk han ikke.
Det var ikke påkrevd, mente Nav.
«Det er nå sommer og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve», skriver NAV.
Det heter videre at det er muligheter for å grille mat ute.
«Kanskje kan du låne deg en grill om du ikke har en selv, slik at du kan lage deg middager uten å være avhengig av elektrisitet i hjemmet», heter det i vedtaket.
Saksbehandleren har endatil sjekket på Finn.no og funnet griller i nærheten som gis bort.
Og mannen blir minnet om at han kan «drikke saft/vann fra springen hjemme, slik at du ikke er behov for kjøleskap for å få i deg drikke i disse sommerdagene».
Det er som å høre Erna Solberg og Bent Høie legge ut om hvordan en kan praktisere koronareglene på hjemmeplan. Staten stiller opp med råd og vink.
Det er ikke grenser for detaljeringsgraden i råd fra myndighetene enten det er ansatte i Nav eller statsråder som gir dem.
I løpet av få timer tok politikere, arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen og Nav-direktør Hans Christian Holte avstand fra vedtaket Nav hadde fattet.
Beskjeden var den samme: Slik skal vi ikke ha det.
Det var begått en feil. Kall det gjerne en arbeidsulykke. Slikt kan skje. Men hvorfor skjedde det?
Leder ved NAV Indre Østfold Rikke Haagensen var raskt ute med en epost til VG.
– Vi vil nå foreta en gjennomgang av våre rutiner for utsendelse av vedtak og foreta en internkontroll for å sikre at det er god ivaretakelse av våre innbyggere i det som kommuniseres ut.
Vedtaket ble omgjort. Mannen har fått strøm og var i går i gang med å rydde opp i kjøleskapet.
Men her foreligger det ikke en rutinesvikt. Det er en sak som er vurdert og et vedtak som er fattet.
Det er heller ikke noen svikt i internkontrollen. Saksbehandler og de som har myndighet til å fatte vedtak, fattet en veloverveid beslutning.
De var ikke under tidspress. De sjekket til og med griller på Finn.no.
Vi kan skrive denne saken på nidkjærhet i tjenesten for en stat som vil være streng og regulere ned i detaljene.
Saksbehandlerne på Nav vet at de ikke skal gi ved dørene. Det finnes regler for det meste. Og reglene skal følges.
Alle har rett på livsopphold. Det betyr ikke kjøleskap og strøm, mener de i Nav Indre Østfold.
Vi kan skrive denne saken på nidkjærhet i tjenesten for en stat som vil være streng og regulere ned i detaljene.
I 15 måneder har vi levd med koronaregler som folk etter hvert som en fikk kontroll over smitten, har gitt opp å forstå.
Det er produsert koronaregler og koronaråd på område etter område med skyhøy detaljeringsgrad. Endringer har skjedd på løpende bånd.
Det er innprentet at reglene skal følges. Ingen har fullmakt til å lage unntak. Det skal ikke brukes skjønn. Da kan det skli ut. Det må være likt og strengt for alle.
Når en ufør ikke får penger til å dekke strømregningen, skyldes det ikke vond vilje eller manglende kompetanse. Det er forståelsen av en regel som ligger bak.
Regler skal ikke settes ved side ut fra skjønn. De skal følges.
Derfor fikk en sønn i fjor ikke komme inn på sykehjemmet for å ta farvel med sin mor som lå for døden. Det var en regel om antall som gjaldt.
Det er på grunn av streng lovtolkning at Mustafa Hasan skal sendes ut av landet på grunn av feilaktige opplysninger som hans mor ga for 13 år siden.
Vi har Nav-skandalen friskt i minne.
Mennesker ble satt i fengsel fordi lovene om trygd utenfor landets grenser ble tolket så strengt som politikerne ønsket de skulle.
Det endte opp i en av de største rettsskandalene som har rammet forvaltningen.
Vi har en raus velferdsstat. Den er båret opp av et omfattende regelverk. Slik må det være.
Men vi har alt for mange eksempler på at saksbehandlere henfaller til en tankeløs regelanvendelse uten bruk av skjønn eller vurdering av om konsekvensene er rimelige for den som rammes.
En saksbehandler i Nav burde vite at det ikke er i tråd med ånden i vårt velferdsreglement at en ufør skal måtte leve uten strøm.
Når det glipper som i dette tilfellet, skyldes det ikke svikt i rutiner eller kontrollsystemer. Det skyldes heller ikke mangel på forståelse eller hensyn til uføre.
Det skyldes en holdning til at reglene skal følges uansett hvor urimelige konsekvenser det gir.