Regjeringen legger opp til et «håpe det beste»-budsjett for å få flere arbeid. Noen oppskrift har de ikke. Heller ikke LO, selv om de later som om de har det.
Av Magne Lerø8. november 2021, 10:32
Regjeringens jobb nummer èn er å sikre full sysselsetting. Det sier for så vidt alle regjeringer, men en rødgrønn regjering sier det med en ettersleng av at «og det er det vi som kan».
Regjeringen setter av 136 millioner til flere tiltaksplasser. Det gir arbeidstrening og kompetansebygging for 1000 personer, men det er høyst usikkert hvor mange av dem som får seg en jobb.
Over en hel side i Dagsavisen finner vi gla-saken om at regjeringen vil bruke 38,5 millioner mer på varige, tilrettelagte arbeidsplasser (VAR). Det blir 250 stillinger av det. Tiltaket har stor betydning for de som får en jobb, men på sysselsettingsstatistikken vil det knapt gjøre utslag.
Kommunene får 2,5 milliarder mer, tilskuddet til sykehusene økes med 350 millioner og politiet får 200 millioner ekstra.
Dette vil bidra til å øke behovet for arbeidskraft. Problemet er at det er mye av denne arbeidskraften vi mangler. Vi er i manko på sykepleiere, omsorgsarbeidere og lærere. Disse klarer vi ikke å finansiere med arbeidsmarkedstiltak.
Erna Solberg frykter regjeringen vil satse så mye på offentlig sektor at privat sektor får problemer med å skaffe seg arbeidskraft.
Næringsminister Jan Christian Vestre tror det kommer en ny vår for industrien i forlengelse av den politikken regjeringen vil føre. Så langt er det mer drøm enn realiteter.
Regjeringen avvikler ordningen med midlertidige ansettelser. De mener at det er et tiltak for å få flere i arbeid.
Det er det neppe. Mest sannsynlig fører det til at bedrifter tenker seg om to ganger før de går til en fast ansettelse.
Regjeringen ønsker også at flere skal bli fast ansatt framfor å bli leid inn. På papiret skal det føre til flere fast ansatte, men det er ikke nødvendigvis slik det fungerer i praksis.
De fleste bedrifter er allergiske mot å påta seg faste kostander. De tenker heller innleie, deltid eller midlertidige, før de gjør faste ansettelser.
Det er et tankekors at det som bedrifter flest ser som nødvendig for å ha kontroll med kostnadene, vil regjeringen ha minst mulig av.
Regjeringen må vokte seg for å ende opp mer som brems enn som gass for økt verdiskaping.
Regjeringen ønsker flere heltidsstillinger. Et av de tiltakene som arbeidsminister Hadia Tajik vil sette i gang, er å kreve at arbeidsgivere skal begrunne ansettelser på deltid framfor heltid.
Dette blir ikke annet enn en papirtiger. Vi kan ikke opprette et tilsyn som skal godkjenne deltid.
Når arbeidsgivere lyser ut deltidsstillinger, er det fordi de ikke har budsjettmessig grunnlag for en heltidsstilling.
De fleste arbeidsgivere vil heller ha heltid enn deltid, men å holde budsjettet er viktigere.
Når bevigningene til offentlig sektor øker, kan det være at det det blir plass til noen flere heltidsstillinger.
Regjeringen regner med arbeidsledigheten vil falle til 2,4 prosent neste år.
Det betyr at mange sektorer vil mangle arbeidskraft. Den arbeidskraften de trenger, ser de ikke ut til å klare å hente ut fra de norske arbeidsmarkedet. Det betyr økt import av arbeidskraft – og mange av disse vil bli leid inn og ikke ansatt på vanlig måte.
Utfordringen for regjeringen er å få noen titusen som er uføre i arbeid og få folk til å jobbe lenger.
Da skulle en tro at vi kunne gjøre det litt mindre lønnsomt å gå av når en fyller 62 år. Men det vil ikke LO være med på. De vil at flere skal få muligheten til å komme inn under AFP-ordningen på like gode vilkår som i dag.
De fleste arbeidsgivere vil heller ha heltid enn deltid, men å holde budsjettet er viktigere
Fra arbeidstakerhold kommer det stadig utspill som angivelig skal styrke arbeidslivet. I dag er YS ute i Klassekampen med et krav om at regjeringen må sørge for selskaper ikke bruker datterselskap for å omgå arbeidsmiljøloven.
Det er SAS forbundsleder i YS, Erik Kollerud, har i tankene. Her kan ikke regjeringen foreta seg noe som helst. Staten er ikke lenger eier i SAS.
Kollerud setter sin lit til at regjeringen mener alvor når den i Hurdalsplattformen sier de vil rydde opp i norsk arbeidsliv.
Hvis han tenker seg at konserner skal fratas muligheter for å opprette datterselskaper, har han havnet på en blindvei.
Å opprette datterselskaper gir muligheten for vekst og risikospredning. Fratas bedrifter denne muligheten, vil det føre til færre arbeidsplasser.
Det er avgjørende om regjeringen skal lykkes med å skape flere arbeidsplasser, at næringsminister Jan Christan Vestre er på parti med industrien. Det betyr at han bør skyte ned en del av de kommer trekkende med fra arbeidstakerhold fordi det vil begrense, framfor å styrke industriens muligheter for å skape arbeidsplasser.