Når Audun Lysbakken skal bevise at han oppnår mer utenfor enn i regjering, må han presse Støre mot kabinettspørsmål i budsjettforhandlingen.
Av Magne Lerø16. november 2021, 10:41
Er det en ting ikke SV eier, er det magemål når det gjelder forsøk på å få endret budsjettet regjeringen har lagt fram.
Listen over alt SV vil endre, beløper seg til rundt 40 milliarder kroner.
Og ingen skal beskylde dem for kun å levere en ønskeliste. De finansierer sine økte bevilgninger med økte skatter for de som tjener mer enn 600 000 kroner i året, økt formueskatt og de dropper kuttet i el-avgiften som de som bruker mest strøm har størst glede av.
SV legger ikke opp til å bruke mer oljepenger enn det regjeringen legger opp til
SVs alternative budsjett henger altså på greip. Det står på 3 bein: mer skatt til de rikeste, bedre velferdsordninger for folk flest og mindre utslipp av CO2 enn det regjeringen legger opp til.
Trygve Slagsvold Vedum opplever nok SVs krav om endringer i budsjettet mer provoserende enn Jonas Gahr Støre. Det er lettere for Ap å øke formueskatten og innføre tøffere tiltak for å få ned klimagassutslippene.
Jonas Gahr Støre vet også at han uansett skal være statsminister.
Det Trygve Slagsvold Vedum kan regne med, er at Audun Lysbakken vil være mest oppsatt på å la de endringene de foreslår, svi mest for Sp.
For det er langt fra opplagt for Lysbakken at Trygve Slagsvold Vedum skal være finansminister i fire år.
Lysbakken hadde foretrukket at Ap hadde dannet regjering alene. Han har all mulig interesse av å så tvil om Vedum og Støre makter å holde sammen.
Det får tiden vise.
Audun Lysbakken forlot regjeringsforhandlingene fordi SV ikke fikk tilstrekkelig gjennomslag for sin politikk. Han bedyret at de ville få større gjennomslag ved å forhandle med regjeringen i Stortinget.
Nå har Lysbakken rundt to uker på seg for å vise velgerne at han hadde rett. Det betyr at han må få betydelig gjennomslag.
Når SV slår i bordet med endringer som beløper seg til rundt 40 milliarder kroner, vil noen bli imponert. Andre vil lure på om de har mistet bakkekontakten.
Audun Lysbakken har skaffet seg en gedigen fallhøyde. Klarer han ikke å endre på mer enn rundt 5 milliarder, vil det bli regnet som et mageplask.
I høst har ikke Støre noe annet alternativ enn å få SV med på laget. SV kan heller ikke felle regjeringen.
Da vil Rødt pepre dem med kritikk for at de har det i kjeften, men at de mangler mot og muskler til å få gjennomslag.
SV er i siget på meningsmålingene. Det budsjettet de har lagt fram vil drive dem mot enda høyere oppslutning. Men fallhøyden er stor.
SV nøyer seg ikke med skyhøye krav. Ledelsen, Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes, strutter om kapp med selvtillit.
Det virker som om de er rede til å bringe Jonas Gahr Støre helt fram til å true med et kabinettspørsmål for å få vedtatt budsjettet.
Da vil velgerne forstå at SV ikke hadde noe annet alternativ enn å støtte regjeringen.
I høst har ikke Støre noe annet alternativ enn å få SV med på laget. SV kan heller ikke felle regjeringen.
Om SV har gjort en strategisk feil ved å kreve så omfattende endringer i budsjettet, kan det ikke konkluderes med før i ettertid. Det vil avhenge av hvor stort gjennomslag de får.
Klarer de å flytte på 10 milliarder etter mye bråk og spetakkel, kan de tåle velgernes dom.
SV har rukket å gjøre en strategisk feil. De har ikke inkludert kutt i velferdsordningene og feriepenger til de permitterte kravet til regjeringen. De har imidlertid 1,6 milliarder kroner i sitt budsjett til feripenger i sitt budsjett. Poenget er at regjeringen skal gjøre denne endringen selv uten at SV krever det. Forstå det den som vil.
De argumenterer med at dette har Ap lovet og mye av det står i 100 dagers-programmet som Ap har lansert. Så det får regjeringen selv ta ansvaret for.
Det de oppnår med denne typen spill, er at Rødt kommer på banen med budskapet om at de er det eneste parti som gjør det klart at permitterte skal få feriepenger og at velferdskutt skal reverseres.
SV har skapt uklarhet med sitt alternative budsjett, for det er ingen tvil om at de mener disse endringene skal gjennomføres.