Rivalene i luftkrigen

Mens Norwegian ser ut til å bevege seg inn i et lykkeland, må SAS-ledelsen vinne en intern krig for å holde seg på vingene.

Av Magne Lerø​5. november 2021, 10:28

«Kjøp Norwegian-aksjer» lød oppfordringen fra en investeringsrådgiver i Finansavisen denne uken.

Oppfordringen kom på bakgrunn av tallene for siste kvartal og prognosene framover som Norwegian la fram.

Selskapet har begynt å gå i pluss. Det er det årevis siden Norwegian har gjort, for å si det litt forenklet.

Tidligere har det vært slik at det Norwegian har klart å dra inn av kronasje, har blitt sent videre til stadig mer høyrøstede kreditorer.

Nå kan konsernsjef Geir Karlsen beholde noe av inntjeningen og styrke balansen.

Karlsen kan ikke bare puste lettet ut. Han kan servere bløtkake for å feire at selskapet ser ut til å være ute av en årelang turbulens. De tjener penger og kursen på Norwegian-aksjer har steget raskere mot himmelen de siste dagene enn flyene som tar av.

Det var store, institusjonelle eiere som bidro til at Norwegian kom seg på vingene etter at de praktisk talt gikk konkurs tidligere i år. Investeringen i Norwegian er i ferd med å bli god butikk for Folketrygdfondet, Lorentzen-familien og John Fredriksen og de andre aksjonærene.

I det siste har Folketrygdfondet kjøpt Norwegian-aksjer for 53 millioner kroner.

Profesjonelle investorer har satt Norwegian på sin anbefalingsliste. Det blir juleferie for Geir Karlsen i år.

Det er verre for SAS.

Den nye konsernsjefen, Anko van der Werff, har vært tydelig på at selskapet ikke har mer enn to måneder på seg for å «bevise» at de er i stand til å drive lønnsomt.

SAS-ledelsen mener det betyr at personalkostnadene må reduseres med 15-25 prosent. De konstaterer etter drøftinger med pilotenes fagforening at de ikke vil være med på en slik lønnsreduksjon.

SAS-ledelsen nekter å bøye seg for pilotenes krav om at de skal være ansatt i konsernet på dagens vilkår.

De har opprettet selskapet SAS Connect som skal ha base i København. Dagens Næringsliv skriver at selskapet har fått 1400 søknader til de ledige pilotstillingene.

Pilotene i SAS vil få jobben sin tilbake om de søker stillingene i SAS Connect, men da til en lavere lønn enn de har hatt som ansatt i konsernet.

Piloter står i endeløse køer for å få jobb. Når det er overskudd på arbeidskraft, presses lønningene nedover. 

SAS-ledelsen vil tvinge pilotene til å innse at det i årene framover ikke vil være like lukrativt å være pilot som det har vært de siste tiårene.

Pilotene vil bringe saken inn for retten. Det vil ta tid. De vil ikke få retten til å stanse den omorganiseringen ledelsen vil tvinge igjennom.

Det SAS fortar seg er ikke spesielt. Norwegian har langt på vei gjort det samme.

De vant fram i retten med sitt syn at ansatte ikke kan kreve å få være ansatt i morselskapet.

I DN i dag hevder Jack Netskar, leder for den internasjonale pilotforeningen Ifapa at det SAS gjør er langt verre enn det Norwegian har foretatt seg.

Netskar var i sin tid med å kjempe i USA mot at Norwegian skulle få fly langdistanse mellom Europa og USA via sitt irske datterselskap i stedet for via morselskapet i Norge.

De tapte den kampen.

De kommer til å tape kampen mot SAS-ledelsen også. Konsernsjef Anko van der Werff argumenterer om at de endringer de gjør handler om selskapets videre eksistens.

Når et selskap befinner seg ved avgrunnens rand, vil både myndigheter og domstoler vegre seg for å dytte et selskap utfor.

En kraftig reduksjon i lønningene hadde ikke vært mulig uten en krise i den størrelsesordenen koronapandemien representerer.

Piloter står i endeløse køer for å få jobb. Når det er overskudd på arbeidskraft, presses lønningene nedover. 

Netskar og pilotene anklager SAS-ledelsen for å utnytte situasjonen. Det har de for så vidt rett i.

For SAS-ledelsen er en slik utnyttelse av situasjonen helt nødvendig for at SAS skal holde seg på vingene i 2022.

De må kraftig ned med kostnadene – og de trenger tilgang til flere milliarder fra eierne for å få luft under vingene.