Skal Jens Stoltenberg beholde troverdigheten som NATO-sjef i det bitre nederlagets stund, kan han ikke høres ut som et ekko av Joe Biden.
Av Magne Lerø17. august 2021, 10:29
Kampen om historiefortellingen i Afghanistan er i gang. President Joe Biden har gått i front.
Han framstiller det som om USA og NATO har gjort jobben de skulle gjøre- å bekjempe terrorismen.
Den jobben var gjort på et års tid. Når NATO og USA har blitt i Afghanistan i 20 år, har det vært for å stable en stat på beina og utvikle et samfunn på grunnlag av vestlige demokratiske ideer.
I den grad Biden kan sies å prestere noe selvkritikk, handler det om at de feilberegnet hvor raske Taliban var til å rykke fram militært og ta kontroll over landet.
Joe Biden og Jens Stoltenberg snakket helt fram til for få uker siden om at de ville støtte den afghanske regjeringen og bidra til at det kunne bli en forhandlingsløsning om maktfordelingen i landet.
Jens Stoltenberg var i vår åpen om dilemmaet de var i.
Enten kunne de forbli militært tung til stede i landet og fortsatt bli involvert i krigshandlinger, eller de kunne forlate landet og risikere å tape framgangen i kampen mot terror.
USA og NATO foretok ikke et slikt valg.
De lullet seg inn i den troen at et «både og» var mulig. De ville fortsette å trekke seg ut militært samtidig som regjeringen skulle beholde makten og sørge for at terrorister ikke fikk større innflytelse i landet.
NATO og USA feilet fullstendig. I løpet av 10 dager har Taliban overtatt makten i landet.
NATO og USA feilet fullstendig. I løpet av 10 dager har Taliban overtatt makten i landet. Panikk har brutt ut blant mennesker som frykter for sitt liv og som er desperate etter å komme seg ut av landet.
USA og NATO har stått i spissen for en panikkdrevet evakuering av ambassadepersonell, vestlige borgere og afghanere med garantier for at de får opphold i det landet de har arbeidet for.
Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier at verden misforsto utviklingen i Afghanistan fullstendig.
Danmarks utenriksminister Jeppe Kofod sier det er på tide med selvransakelse i NATO.
«Taliban har greid det vestlig militær innsats gjennom 20 år skulle forhindre», skriver tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen i Vårt Land.
USA og NATO gikk til krig mot Taliban-regimet i 2001 fordi de lot Al Qaeda ha baser i landet der de forberedte terrorangrep mot USA og vestlige land.
USA hadde en legitim rett til å angripe som svar på det angrepet de selv ble utsatt for 11. september.
De kunne latt det blitt med det og trukket seg tilbake. Istedenfor valgte USA og NATO å forbli landet i 20 år.
«Vår tro på at ansvaret for å fjerne et regime følges av ansvaret for å sette noe annet og bedre i dets sted, har fått et grunnskudd. Gitt det politiske og økonomiske utgangspunktet til et land som Afghanistan, har vi rett og slett ikke den viljen, den tålmodigheten og den enigheten oss imellom som et slikt nasjonsoppbyggingsprosjekt krever», skriver Diesen.
Det er denne erkjennelsen som bør sige inn over NATO.
Jens Stoltenberg må ta selvkritikk på alliansen vegne. En har bedømt situasjonen feil 20 år. Hvor feil USA og NATO er i stand til å ta, er blitt demonstrert de siste 14 dagene.
NATO er en forsvarsallianse som ikke er på høyde med situasjonen i et land der de militært er til stede. Verdens sterkeste militære allianse ble de siste dagene kjeppjaget ut av et land der de har vært i 20 år.
Det trengs en uavhengig granskning til for å besvare alle de spørsmålene som stilles.
I bunn og grunn handler det om hva NATO skal være.
NATO ble dannet for å forsvare medlemslandene om de skulle bli utsatt for militære angrep. Rollen har vært en helt annen i Afghanistan.
NATO under USAs ledelse er ikke skrudd sammen for å utvikle demokrati i andre land.
NATO har mer enn nok med å holde orden i eget hus når det gjelder demokratisk utvikling. Demokratiet er svekket i Tyrkia og Donald Trump var en trussel mot demokratiet i USA.
Vi trenger ikke male bildet av det som skjer i Afghanistan helt svart. Det kommer signaler som tyder på at det er en moderat fløy av Taliban som har makten.
De kan se seg tjent med å utvikle dialogen med vestlige land og sørge for at IS ikke får fotfeste i landet. Det er lov å håpe.
Får terroristene igjen fotfeste i landet og angriper vestlige mål, må vi regne med at USA og NATO på nytt griper inn militært. Da blir de kun for å ødelegge militære anlegg og baser.
Dette vet Taliban. Derfor kan det være de moderate kreftene har styrke nok til å forhindre at terrorister får synlig fotfeste i landet.
Om det skjer, kan NATO trøste seg med at det verst tenkelige ikke er blitt virkelighet.