Det uoppnåelige klimamålet

Vi kan leve med at vi ikke når klimamålet i 2030 hvis vi overoppfyller det utover på 2030-tallet, skriver redaktør Magne Lerø.

Av Magne Lerø​14. februar 2022, 10:37

-Målet om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivåer er fullstendig urealistisk. Det er ikke mulig. Politikerne må erkjenne det. De er sjanseløse med det tempoet de nå har, sier lederen for Norsk Industri, Stein Lier- Hansen til VG.

Det vil ikke klima- og miljøminister Espen Barth Eide skrive under på. Han mener det fortsatt er mulig å nå målene og minner om at regjeringen bare har sittet i 120 dager. Foreløpig har de kun lansert det første trinne i satsingen på havvind. Det kommer kraftfulle klimatiltak i alle sektorer, bebuder han.

Han er tydelig på at Norge trenger mer kraft og at vi ikke kommer i mål med kun energieffektivisering.

Lier- Hansen sier vi må regne med høye strømpriser lenge og at vind og sol ikke er i stand til å gi oss all den energien vi trenger.

Realismen er i ferd med å innta EU. Derfor åpnes det for atomkraft og gass som del av den grønne energimiksen. At EU vil satse på gass i flere tiår framover, er gode nyheter for Norge.

Dagens Næringsliv skriver i dag om Hans Gudesen, gründeren som gjorde stor suksess med Opticom og Fast, er i gang med det som ligger an til å bli et nytt milliardeventyr. Etter å ha jobbet med en ide i 15 år, har han funnet en teknikk for å fange CO2. Det er intet mindre enn en metode som skal revolusjonere gassproduksjonen globalt. Investorene står i kø.

Regjeringens problem er at folk er i ferd med å sette seg på bakbeina i det meste som har med energi å gjøre. Det protesteres heftig mot høye strømpriser, at flere vassdrag skal bygges ut eller at det skal monteres flere vindmøller på land. Folk tar ikke inn over seg at det grønne skiftet forutsetter økt energiproduksjon.

Regjeringen har nedsatt en energikommisjon. Lier-Hansen har ikke all verdens tro på at det vil gi et gjennombrudd. Det energikommisjonen kan bidra til er å definere behovet for kraft og hvilke muligheter vi har. Da burde det ligger til rette for en mer konstruktiv debatt om hva som skal komme først og sist.

Det er et politisk flertall for å elektrifisere sokkelen. Hvis ikke det skjer, når vi ikke klimamålet i 2030.

Hvis vi bestemmer oss for å elektrifisere sokkelen med strøm fra land, vil vi ikke få den kraften vi trenger til grønn industri flere steder i landet. Klassekampen skrev fredag at elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya krever nesten like mye energi som hele Finnmark forbruker i dag.

Framfor atomkraftverk bør vi i Norge modernisere dagens vannkraftanlegg, forta en beskjeden utbygging av noen flere vassdrag og bygge ut vindmølleparker i områder som i liten grad skader naturen. 

Industrien på Vestlandet har meldt om et kraftbehov som ikke kan dekkes dersom strøm skal føres fra land til oljeinstallasjonene i Nordsjøen.

Erna Solbergs regjering stoppet utbyggingen av vindkraft fordi protestene var så sterke. Når vi ikke klarer å produsere vesentlig mer energi fra vann, vind og sol på fastlandet, vil vi oppleve kraftmangel om vi elektrifiserer sokkelen.

Framfor atomkraftverk bør vi i Norge modernisere dagens vannkraftanlegg, forta en beskjeden utbygging av noen flere vassdrag og bygge ut vindmølleparker i områder som i liten grad skader naturen. Dette bør vi gå i gang med jo før jo heller om vi skal klare både elektrifisering av sokkelen, holde strømprisen på et akseptabelt nivå og tilby bedrifter den energien de trenger.

Vi bør raske på med utbyggingen av havvind. Vindturbiner bør levere olje- og gassproduksjonen den energien som trengs. Det vil ikke kunne skje innen 2030, men det bør kunne skje innen 2035.

Å elektrifisere sokkelen er et klimatiltak som i global målestokk gir liten effekt. Det betyr at mer av gassen kan selges framfor å brennes i tilknytning til produksjonene. I det norske klimaregnskapet er det imidlertid avgjørende for å nå utslippsmålet.

Vi har tjent oss søkkrike på olje og gass. Norge kan ikke forsvare å ikke nå klimamålet. Men 2030 er ikke et hellig år. Vi tåler noen års utsettelse hvis det betyr at vi overoppfyller målene utover på 30- tallet.

Om vi ikke når klimamålet for 2030, må vi legge en pen bunke milliarder på bordet til klimatiltak i andre land og legge dette inn i klimaregnskapet.

Norge har tjent så mange tusen milliarder på olje og gass at vi ikke kan la være å iverksette tiltak og prosjekter fordi det blir for dyrt.

Det bygges mange vindmøller på havet verden over. Norge har drøyd for lenge med å komme i gang med havvind fordi det har kostet for mye. Det straffer seg når det gjelder å nå klimamålene for 2030.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for bygging av halvparten av den kapasiteten innen havvind som Erna Solbergs regjering hadde lagt opp til. Her skal det ikke bygges utenlandskabler. Alt skal føres til Norge. Neste trinn er forventet å komme til høsten. Her må regjeringen demonstrere at de mener alvor med å satse stort på havvind.

En storsatsing på havvind må betyr at noe av kraften kan selges til EU via kabler. Energi har i alle år vært en vare Norge har solgt til utlandet. Vi kan ikke slutte med det. Når salget av olje går ned, bør vi ha bygget ut så mye vind, sol og vannkraft at vi kan selge betydelige mengder til utlandet. Det vil garantert bli meget lønnsomt.