Dropp støtte til sterke og rike

62 artister og 34 selskaper vil gå sammen om å avlyse alle kulturarrangementer frem til nyttår om de ikke raskt får støtte. Regjeringen bør imidlertid ta seg tid til å finne ordninger for de fattigste og svakeste, skriver redaktør Magne Lerø.

Av Magne Lerø​9. desember 2021, 09:58

Regjeringens vedtak om at kun 600 kan delta på konserter fordelt på tre kohorter om deltakerne har tilviste plasser og kun 50 deltakere uten faste plasser, får store konsekvenser for julekonserter og andre arrangementer før jul.

For å presse regjeringen til å komme raskt på banen med støtteordninger, gir 34 selskaper med til sammen 62 artister beskjed om at de vil avlyse alt før jul om så ikke skjer, skriver VG.

Det kan bety at 250 000 mennesker ikke får gå på julekonsert i år. Det er ikke det verste som kan skje.

På TV2s liste over hva artister tjente i fjor, er 27 oppført med en inntekt på over en million kroner. De klarer seg.

Det er flere bedrifter innen kultursektoren som gikk med et pent overskudd i fjor, blant annet på grunn av den koronastøtten de mottok. Noen har også tatt ut utbytte.

Det er ikke mange som Sigrid. Hun betalte tilbake over tre millioner som hennes selskap fikk i koronastøtte.

Det fikk holde med et overskudd på 2,2 millioner, mente hun.

Støtte bør gis til de de som trenger det for å skaffe seg en normal inntekt eller få balanse i regnskapene.

Blant de 34 selskapene og 62 artistene som ber om støtte raskere enn svint, er det mange som ikke bør få støtte i det hele tatt. De tjener for godt og har en bunnsolid økonomi.

Kurt Nilsen hadde i fjor en inntekt på 4,6 millioner kroner. Han har alt avlyst sine konserter. Det kan være han alt har forholdt seg til at det ikke blir noe støtte på ham i år.

I fjor fikk Kurt Nilsen over 13 millioner kroner i støtte til sin julekonsertturne. Støtten ble fordelt på en rekke personer. Hvor mye som endte i egen lomme, er ikke kjent.

Kulturminister Anette Trettebergstuen sier til VG at det forståelig at kulturlivet etterlyser forutsigbarhet og at de jobber for fullt med hvordan de skal forbedre kompensasjonsordningene og få på plass stimuleringstiltak. Hun lover å ha på plass nye tiltak før jul.

Trettebergstuen er ikke alene om å snekre mer treffsikre tiltak slik at støtte når fram til de som trenger det. Det er regjeringens samlede støttepolitikk det handler om.

SV presser på for at det skal stilles betingelser for støtte til bedrifter. De vil ikke at det skal kunne betales ut utbytte eller at ledere skal få bonus dersom selskapet mottar statlig støtte.

Det hjelper ikke mye. Holder en tilbake utbytte et år, kan det betales dobbelt utbytte neste år.

Det er betalt ut milliarder i koronastøtte til bedrifter som har gått med pene overskudd. Slik er det ingen grunn til å fortsette.

Når regjeringen ikke umiddelbart åpnet for lønnsstøtte for å hindre permitteringer, er det fordi det vil kunne bety store utbetalinger til bedrifter som ikke trenger det.

Igjen er det reiseliv og kultursektoren som blir hardest rammet. Det betyr at det bør legges opp til rausere ordninger her enn i andre bransjer, om det er mulig å få til i praksis.

Anette Trettebergstuen og hennes byråkrater må finne en måte å hindre at støtte tilfaller de som står støtt på egne økonomiske bein.

Tradisjonelt har det avgjørende kriteriet for kulturstøtte vært kvalitet. Da blir de store og sterke som regel vinnere. Her må politikken endres. Støtte bør gis til de de som trenger det for å skaffe seg en normal inntekt eller få balanse i regnskapene.

I Kulturdepartementet må de nå starte en slik «støtte til de svake»-tenkning som etter hvert også får konsekvenser for den generelle støtten til kulturlivet.