Norge kan ikke stå fram som krigsprofitør

Norge bør bruke noen hundre milliarder i støtte til sivilbefolkningen i Ukraina og klimatiltak utenfor Norges grenser for å markere at vi ikke vil opptre som en krigsprofitør, skriver redaktør Magne Lerø

Av Magne Lerø​9. mars 2022, 10:16

Analytikere Dagens Næringsliv har snakket med, mener Norge kan tjene seks ganger så mye på olje og gass som regjeringen har regnet med. Og det kan bli mer. For prisen på olje, gass og strøm stiger stupbratt mot himmelen.  

Når Norge ligger an til å tjene flere hundre milliarder ekstra, kanskje flere tusen, på salg av gass, olje og strøm, kan vi selvsagt la dette gå inn i oljefondet. På kort tid vil vi dermed ha fylt opp igjen i fondet de ekstra milliardene vi hentet ut under koronapandemien.

Norge ligger an til å bli stående øverst på verdens kaksetrone. Det kan vi ikke leve med uten å ofreta oss noe. Vi må unngå å bli sett på som en krigsprofitør.

De mange hundre ekstra milliardene må vi la komme verdenssamfunnet til gode. Det vil være et enormt behov for humanitær hjelp til sivilbefolkningen i Ukraina. Norge bør bidra mer enn andre land fordi vi tjener så vanvittig mange ekstra milliarder på krigen.

Tyskland meldte denne uken at de skal bruke 200 milliarder euro på å utvikle fornybar energi de neste fem årene. Tyskland har finansielle muskler til å klare det. De vil slå to fluer i en smekk – gjøre seg uavhengig av import av gass fra Russland og bidra til å redusere utslippene.

De færreste land i EU har muskler til en slik satsing som Tyskland legger opp til. Her kan Norge bidra. Vi kan gi milliardtilskudd til klimatiltak i økonomisk svake EU land.

Vi bør opprette et eget klimafond – et søsterfond til Oljefondet- der vi sluser inn de ekstra milliardene vil tjener på de skyhøye energiprisene.På den måten unngår vi problematikken rundt handlingsregelen. Det nye klimafondet skal forvaltes med et kortsiktig perspektiv. Det skal tømmes i løpet av noen år.

Vi bør opprette et eget klimafond – et søsterfond til Oljefondet- der vi sluser inn de ekstra milliardene vil tjener på de skyhøye energiprisene.

Energisituasjonen i Europa tilsier også en nyorientering i energipolitikken. Når Europa skriker etter energi, kan vi ikke gå i dialog med de landene vi leverer gass til om at vi skal leverer mindre av hensyn til behovet i Norge. Dette bør Sp forstå.

Sp ser alt ut til å ha forstått at vi ikke kan bruke titalls milliarder på å elektrisere sokkelen med strøm fra land. Et så pass elendig klimatiltak kan ikke forsvares i den situasjonen vi har vi har havnet i.

Løsningen er å se nærmere på SVs forslag om å bygge ut havvind langt raskere enn de planene som foreligger per i dag.

Klima-og miljøvernminister Espen Barth Eide sier til Klassekampen at Sps nei til elektrifisering av sokkelen er et klart brudd med Hurdalsplattformen. Alle med normale leseferdigheter kan sjekke og konstatere at han har helt rett. Men Hurdalsplattformen er ingen bibel. Når verden ender seg, må til og med Hurdalsplattformen reformuleres.

For tiden blåser det en solidariteten- og samarbeides vind over Europa. Sp skal få slite med å få oppslutning om en politikk der Norge skal bli mindre opptatt av å levere energi til Europa.

Det skal nå bygges ut havvind på to felt uten utenlandskabler. Det neste feltet hvor det skal bygges ut havvind, bør ha kabler også til utlandet. Det er tre grunner til det. Europa trenger sårt mer energi. Når olje- og gassinntektene faller, trenger Norge å kompensere for dette inntektsbortfallet. Å selge havvind vil være meget lønnsomt. Å bygge ut havvind uten mulighet for å selge noe av energien via utenlandskabler til høye priser, vil betyr at staten må bruke flere titalls milliarder på utbyggingen. Det er andre området hvor disse milliardene trengs.

Når krisen rammer og det skjer store endringer i omverdenen, må vi revurdere våre standpunkter basert på helt andre premisser. SV har satt seg selv i bevegelse når det gjelder NATO-medlemskap. Sp har satt seg selv i bevegelse når det gjelder energi- og klima. Slik må det være.

Vi venter på at den nye olje- og energiministeren, Terje Lien Aasland, skal komme i bevegelse. Han har så langt ikke rukket stort mer enn å si at strømstøtten skal fortsette. Det er da noe.