NATO tabbet seg ut da de trakk seg ut av Afghanistan. Nå har de forlatt Kyiv og oppnår fint lite i konflikten med Vladimir Putin om Ukraina.
Av Magne Lerø22. februar 2022, 10:34
USA er ikke en enehersker i NATO. De kjører interne prosesser og er opptatt av at alliansen skal framstå samlet. USA kan nok jenke seg litt her og der, men det blir som USA vil. Slik ble det da de trakk seg ut av Afghanistan og Taliban overtok makten nær sagt før de hadde fått pakket ferdig koffertene.
I konflikten med Russland om Ukraina har det også blitt som USA vil. Tyskland og Frankrike har ønsket en annen tilnærming enn USA. De har ment det burde være grunnlag for en politisk løsning basert på Minsk-avtalen fra 2014 der de to folkerepublikkene, som de kaller seg, i Øst-Ukraina gis økt selvstyre.
Om en hadde gått videre langs denne linjen, kunne det ført til at disse to selvstyrte provinsene hadde hindret Ukraina å søke medlemskap i NATO.
Nå har Russland anerkjent Luhansk og Donetsk som to uavhengige stater og gitt beskjed om at Russland vil sende inn «fredsbevarende styrker» for å trygge de nye statenes eksistens og beskytte befolkningen.
Dette minner om det som skjedde da Krim ble annektert. Det store flertallet i befolkningen ønsket å høre til Russland framfor Ukraina, men det er i strid med folkeretten at et land legger et område i et annet land inn under seg om befolkningen synes aldri så mye at det er OK.
Det er også i strid med folkeretten når Russland sender inn militære styrker i Luhansk og Donetsk selv om de blir møtt med fyrverkeri. Disse områdene er en del av Ukraina. Det gir Putin katten i.
I den timelange talen han holdt i går, gjorde han det tindrende klart at han ikke akter å la Ukraina få gjøre som de vil. Han ser ikke på Ukraina som en levedyktig stat. Han vil gjøre det han kan for å destabilisere Ukraina slik at de innser at det beste de kan håpe på er å bli et nøytralt land.
Etter talen i går bør ingen bør være i tvil om at det blir over Putins lik at nabolandet Hviterussland og Ukraina forsvinner ut av Russlands kontrollsfære.
Ifølge president Joe Biden planlegger Russland innen får dager en invasjon av Ukraina. Det spørs. Putin har alt oppnådd mye. Flyselskaper innstiller sine flyvninger til Kyiv. Vestlige land trekker sine statsborgere ut av byen. NATO har pakket sammen og flyttet sine folk til Berlin eller den mindre byen Lviv. Ingen tar sjansen på å investere i landet. Ukraina er mer isolert enn noensinne. De mottar verbal støtte fra alle vestlige land og våpen fra noen mens de halter videre. Putin kan tillate seg å vente lenge på at de skal snuble i sine egne bein.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina i åtte år har vært et skjold mot Russland. Nå vil han ha en plan for når de kan få bli medlem av NATO. Det er et dødfødt ønske.
NATO har ikke oppnådd noe som helst med det Thorbjørn Jagland kaller et «megafondiplomati».
NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, sier riktignok at ethvert selvstendig land har frihet til å søke medlemskap. Han vil ikke lukke døren for Ukraina, men han svarer ikke på Ukrainas spørsmål om når de kan få bli medlem.
Joe Biden og Jens Stoltenberg har vekslet om å servere beinhard retorikk mot Russland, og de truer med sanksjoner. Det har ikke ført fram. I går demonstrerte Vladimir Putin i handling at han mener alvor.
NATO har ikke oppnådd noe som helst med det Thorbjørn Jagland kaller et «megafondiplomati». Han skriver i Dagbladet at han blir sint over å se hvordan NATO og USA holder det gående.
Nå skal EU og USA innføre sanksjoner mot Russland. Spørsmålet er om de skal svi av hele batteriet med en gang eller spare en del til Russland angriper for alvor.
Sanksjonene som ble innført da Russland annekterte Krim har ikke virket. USA, EU og NATO gir imidlertid inntrykk av at sanksjoner vil være virkningsfulle. Noen tror Russland kan bringes i kne om bare sanksjonene blir harde nok.
– Dette kan bli et vendepunkt i Europas historie, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NRK tirsdag morgen. Visst kan det det. Det blir et langt større problem for Norge enn for de fleste andre EU-land. Vi har alt å vinne på et godt og ryddig naboskap med Russland. Det blir vanskelig om det nå blåses i basunene for nye steinharde sanksjoner.
Taperen i det som skjer er Ukraina. Det er mulig det ukrainske lederskapet sliter seg ut når de må innse at det stort sett bare er kraftfulle ord og litt våpen de kan regne med fra sine støttespillere i NATO.
Alt håp om en politisk løsning er ikke ute. De nærmeste dagene vil det ikke skje så mye. Nå gjelder det for NATO å vise enighet om sanksjoner.
Skal det bli forhandelinger, må NATO ha noe på gi. Det har de så langt ikke hatt. Da turer Putin videre med bruk av makt i strid med folkeretten.