Regjeringen bør sette foten ned og gjøre det klart at vi skal vurdere konsekvensene før vi pøser på med økte bevilgninger og avgiftskutt.
Av Magne Lerø11. mars 2022, 10:40
I 1986 gikk Kåre Willoch av som statsminister fordi han ikke fikk Frp med på å øke bensinavgiften med 42 øre. For Willoch handlet det om å ta ansvar for landets økonomi. Han ville ikke lede en regjering som ble presset til å føre en politikk han ikke helhjertet kunne gå inn for. Et sted måtte grensen gå.
De siste to årene har det ikke vært en grense for pengebruken. Stortinget har pøst på med koronastøtte og kostbare koronatiltak. Det har vært gode begrunnelser for det meste. Vi tåler godt å tappe oljefondet med noen hundre milliarder.
Dette har kunnet skje uten at økonomien har kommet i ubalanse. Koronapandemien har ført til redusert aktivitet. Staten har bidratt til å forhindre konkurser og varige tap av arbeidsplasser. Da koronaen slapp taket, skulle vi raskt komme i normalt gjenge igjen.
Slik skulle det ikke gå. Først fikk vi strømkrisen, deretter brøt krigen i Ukraina ut, prisene på energi har gått til himmels, en matvarekrise er like om hjørnet og tusenvis av flyktninger vil komme til Norge i løpet av de kommende ukene.
I denne situasjonen trenger landet en sterk og fast styring. Det betyr at vi må prioritere hva vi skal bruke penger på og bevilgninger og utviklingstrekk må ses i sammenheng. Det er det som skjer når det utarbeides og vedtas budsjetter.
Vi må komme oss ut av den den praksis som har vært fulgt under koronakrisen. Her rant det en stri strøm av bevilgninger gjennom hele året. Det budsjettet Stortinget hadde vedtatt for få måneder siden, ble parkert. Når forutsetningene endrer seg, må budsjetter noen ganger justeres. Et budsjett er ikke hugget i stein, men det representere en ramme en skal være meget varsom med å beveges seg utenfor. Økt pengebruk får fort utilsiktede konsekvenser.
Nå vil SV endre strømstøtten. Det er ikke godt nok at den skal forlenges fram til mars 2023. SV vil at staten skal dekke mer. Frp vil droppe alle avgifter på drivstoff og endatil droppe momsen om det er nødvendig for å få pumpeprisen ned mot et normalt nivå. Høyre vil ha strømstøtte til bedriftene.
Snart dukker kravet opp om redusert matmoms for å kompensere for økte matpriser. Bøndene vil komme med skyhøye krav i årets jordbruksoppgjør. Kravene i årets lønnsoppgjør basert på at kjøpekraften skal økes, vil også bli skyhøye.
Regjeringen må suge til seg noe av den styringen- og økonomiske kontrollens ånd som svevet over vannene der Kåre Willoch regjerte.
Det er ikke godt å si hvor mange milliarder det vil koste å ta imot alle flyktningene som kommer.
De skyhøye energiprisene og konsekvensene av sanksjonene mot Russland, vi føre til at bedrifter får problemer.
I møte med Stortinget må regjeringen insistere på at bevilgninger og avgiftskutt skal ses i sammenheng og prioriteres. Trygve Slagsvold Vedum må gi klar beskjed om at det ikke er aktuelt for Stortinget å behandle strømstøtte den ene uken og redusert bensinavgift uken etter.
Det er ingen ting som haster så voldsomt at det ikke er tid til å se alle bevilgninger, avgiftskutt og støtte i sammenheng. Om noen uker skal revidert budsjett legges fram. Det er her kampen må stå.
Regjeringen må suge til seg noe av den styringen- og økonomiske kontrollens ånd som svevet over vannene der Kåre Willoch regjerte. Jonas Gahr Støre må våge å sette foten ned i møte med opposisjonens mange forslag til økte bevilgninger.
Vi er ikke tjent med at det piskes opp en krisestemning med krav om raske beslutninger. Da øker faren for at vi rammes av utilsiktede konsekvenser.
Vi er dessuten tjent med å ta tiden til hjelp. I løpet av noen uker vil vi se klarere konsekvensene av krigen i Ukraina.
Da koronapandemien herjet, ble det argumentert med at det var bedre å være føre var enn etter snar. Slik er det ikke med den krisen vil opplever. Vi kan tillate oss å se situasjonen an og vente på at regjeringen får lagt fram en plan for hvordan vi skal møte krisen.