Skattekutt i drømmeland

Både SV, Frp og NHO er på skattekjøret. Med forslaget om et skattekutt på 10 milliarder til bedriftene, er NHO i ferd med å forflytte seg over på en annen planet, skriver redaktør Magne Lerø.

Av Magne Lerø​14. mars 2022, 10:37

NHO krever at skattene til bedriftene kuttes med mer enn 10 milliarder kroner neste år. NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, begrunner det i Dagens Næringsliv med at bedriftene og deres eiere fra 2021 til 2022 har mistet ti milliarder kroner i investeringskraft.

I usikre tider er det ekstremt viktig med langsiktighet i økonomien og forutsigbarhet for aktørene i markedet. Det mener han skattekutt vil bidra til. Han vil også bygge ned offentlig sektor slik at privat sektor får mindre konkurranse om arbeidskraften. Hva han vil staten skal slutte å bruke penger på, sier han ikke noe om.

-Vi som samfunn må innstille oss på at oljepengebruken skal reduseres på lenger sikt, og vi trenger ikke skatteøkninger på toppen av det, sier Almlid som ellers taler varmt om økt satsing på samferdsel, grønne løsninger og kompetanse.

Dette er et «hakk i plata»-intervju med NHO. Skattekutt lanseres igjen nærmest som en universalmedisin. Ved å kjøre fram skattekutt i den situasjonen vi nå befinner oss i, framtrer NHO i for stor grad som en enøyd interesseorganisasjon for bedriftseiere.

NHO har nylig tatt til orde for strømstøtte til bedrifter. De vil ha en storstilet satsing på samferdsel, havvind, grønne løsninger og kompetanse. Det er vel og bra, men dette skal finansieres.

Framfor økt generell støtte eller skattelettelser, bør vi i å satse på selektiv støtte til bedrifter som trenger det for å overleve

Vi har et oljefond og et fornuftig skattenivå både for bedrifter og enkeltpersoner. Det gir muligheter for en aktiv næringspolitikk og  mye av det NHO har på ønskelisten sin.

Som en konsekvensene av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland, øker nå kravet om støtte, avgiftskutt, skattereduksjoner og høyere lønn. I denne situasjonen er en generell skattelette til bedrifter et malplassert tiltak.

Framfor økt generell støtte eller skattelettelser, bør vi i å satse på selektiv støtte til bedrifter som trenger det for å overleve. Sanksjonene mot Russland, truer deler av næringslivet i Kirkenes for eksempel. De bør få støtte en periode for å se om der er mulig å ta opp igjen aktiviteten som involverer samarbeidspartnere i Russland.

Det er bedrifter uten langsiktige strømavtaler hvor dagens strømpris vil bety konkurs. De bør få strømstøtte en periode slik at de får tid til å omstille seg.

Utspillet fra NHO kommer få dager før regjeringen skal ha sin budsjettkonferanse. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kommer ikke til å møte utspillet fra NHO med mer enn et skuldertrekk. Mulig han vil legge til at NHO må bestemme seg, om de de vil ha i pose eller i sekk.

SV er også på skattekjøret. Det vil ha lavere skatt for folk flest, fordi folk kan komme til å oppleve at de får dårligere råd. Ettersom sanksjonene mot Russland er ferd med å ramme verdensøkonomien og dermed befolkningen hardt, må vi regne med det også vil ramme oss.

Det er tvilsomt om lavere skatt er riktig medisin. Men det går an å vurdere som alternativ til tiltak mot sterkt økte kostander på varer folk flest er avhengige av.

Jonas Gahr Støre varslet i helgen at en del av det regjeringen legger opp til i Hurdalsplattformen må utsettes som følge av konsekvensene av krig og sanksjoner. Han vil bruke mer penger på Forvaret.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier i en pressemelding i dag at «når det går veldig godt i norsk økonomi, må vi holde igjen på pengebruken». Han sier rett ut at det kan være behov for en raskere renteoppgang enn det Norges Bank har varslet.