Koronapolitikken holder på å rakne for regjeringen. Mer åpenhet, bedre begrunnelser og forankring i Stortinget må til for å gjenskape den tilliten smitteverntiltak må bygge på.
Av Magne Lerø10. januar 2022, 10:49
Helgen ble preget av klarhet når det gjelder strømstøtte og skjenkestopp, tross alt. Det er i overkant å gi Trygve Slagsvold Vedum æren for det.
Det kan være Jonas Gahr Støre selv forsto at strømstøtten måtte økes med en gang. De var på overtid.Lørdag ettermiddag ble det klart at strømstøtten skal økes fra 55 til 80 prosent.
Støre gjorde imidlertid ingen endring i regjeringen koronaretorikk. Her var det Vedum som skar igjennom. Han sa til Dagbladet at om det ikke kom tunge faglige råd om at skjenkestoppen måtte opprettholdes, ville han gå inn for at den skal oppheves. Videre tok har til orde for å legge større ansvar for smitteverntiltak til kommunene.
Isolert sett er ikke det Vedum sier oppsiktsvekkende. Det finnes ikke eneste sjel i landet som vil opprettholde skjenkestoppen uten at det er en tydelig faglig begrunnelse for det. Den siste uken har den faglige begrunnelsen for skjenkestoppen blitt plukket fra hverandre. Om det var en god begrunnelse for en skjenkestopp 13. desember da Folkehelseinstituttet sa at 3000 000 i verste fall kunne bli smittet hver dag om det ikke ble satt inn tiltak, er det i alle fall ikke det nå.
Antall smittede er en blek skygge av det vi så for oss, og det er ikke blitt flere koronasmittede på sykehusene.
På slutten av forrige uke kom det krav fra alle kanter, fra LO og NHO, fra Aps egne ordførere og fra flere politiske partier om at skjenkestoppen måtte oppheves. Den ble et symbol på tiltak som ikke lenger er nødvendige.
Når et smitteverntiltak ikke kan sies å være forholdsmessig, skal det oppheves. Men nei. Regjeringen holdt hardnakket fast på at når de hadde bestemt at tiltakene skulle vare til 14 januar, så skulle de det.
Helseminister Ingvild Kjerkol gjentok som et mantra «regjeringen følger smittevernfaglige råd». Det ville bli endringer, men hun ville ikke si om det ville bli strengere eller mildere tiltak. Jonas Gahr Støre snakket om belastningen på helsevesenet, men antydet at det kunne se ut som om det var grunnlag for noen lettelser. Han hadde særlig barn og unge i tankene, og de svakeste.
Så skjærer Trygve Slagsvold Vedum igjennom. Det finnes ikke tunge faglige råd for fortsatt skjenkestopp. Han sier ikke at regjeringen har bestemt at den skal oppheves. Han sier det han mener.
Regjeringen bør denne uken drøfte med de parlamentariske lederne hvilke tiltak som skal gjelder fra neste uke av.
I Politisk kvarter på NRK i dag sier Jonas Gahr Støre at han er enig med Vedum. Hva annet skulle ha si? Det skulle tatt seg ut om mediene hadde fått et grunnlag for å si at Vedum og Støre er uenig om smitteverntiltak.
Vel en halvtime seinere kan statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet melde til NRK at regjeringen vil endre trafikklys i videregående fra rødt til gult. Han peker på at det må være et gult nivå som gjør det mulig for elevene å være mye til stede, samtidig som smittevern sikres.
Kunnskapsminister Tonje Brenna sier det er krevende å gå fra rødt til gult i videregående skole, men at regjeringen har bedt om råd med tanke på å kunne gå bort fra de strenge tiltakene for disse elevene.
Her er forvirringen satt i system. Regjeringen venter ikke på råd og deretter trekker sine konklusjoner. De sier de vil gå fra rødt til gult nivå og ber om råd for hvordan det kan gjøres.
Erna Solberg innførte modellen som Stortinget aksepterte. Regjeringen får råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. Deretter saksbehandles rådene i departementet før regjeringen dukker opp på en pressekonferanse og gir beskjed om hvilke tiltak som innføres.
Stortinget er satt på siden. Begrunnelsen for at regjeringen har fullmakt til å innføre smitteverntiltak, er at det ikke er tid til normal saksbehandling. Det er bare tid til å lytte til ekspertene.
Det som skjedde forrige uke, var at tiltroen til ekspertene ble betydelig svekket. Situasjonen er så langt unna det FHI så for seg, at det ble oppfattet som om de enda en gang ropte «ulv, ulv» uten at det var grunnlag for det.
Begrunnelsen for skjenkestopp ble plukket i stykker av andre eksperter. Det ble reist tvil om det offentligheten har fått vite om kapasiteten på sykehusene og det ble skapt et inntrykk av at regjeringen og myndighetene ikke tar inn over seg hvor mye mindre farlig omikronvarianten av viruset som nå dominerer er.
Regjeringen ble stående å forsvare omfattende smitteverntiltak som det i ikke lenger er grunnlag for.
Nå må Jonas Gahr Støre rydde opp. Det må han gjøre ved å vise til at koronasmitten ikke har utviklet seg slik vi fryktet og at vi de ikke lenger er grunnlag for så omfattende tiltak som de som ble innført i desember. Han bør merke seg at folk er blitt lei av koronaretorikk.
Han bør sørge for skikkelige faglige begrunnelser for de tiltak som fortsatt skal bestå.
Han bør sørge for at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet legger fram prognoser, best case og worst case, på grunnlag at de tiltakene regjeringen mener skal gjelde fra 14 januar av.
Dagens tiltaksnivå bør halveres. Om situasjonen tilsier det, må kommunene innføre strengere tiltak.
Regjeringen bør denne uken drøfte med de parlamentariske lederne hvilke tiltak som skal gjelder fra neste uke av.