Politikerne er ustoppelige i sin iver etter å lovregulere mest mulig. Men regjeringen har endt opp med en lov der konverteringsterapi som de ville forby, blir høyst lovlig – med samtykke vel og merke.

I forbindelse med Pride- markeringen i år gjorde Erna Solberg og Abid Raja det klart at et forbud mot homoterapi var like rundt hjørnet.

Det var det et overveldende politisk flertall ville ha, og det skulle de få. Trodde de, selv om ingen har vært klare på hva konverteringsterapi er og hva som ikke skal være tillatt.

Fredag sendte regjeringen lovforslaget ut på høring.

– Homobevegelsen har grunn til å føle seg lurt, sa Anette Trettebergstuen (Ap).

«Feigt, skuffende, rett og slett latterlig. Jeg føler meg holdt for narr», skrev Jan Reidar Øye, leder for Aps homonettverk på sin Facebookside.

– Det er et svik mot hele LHBT-bevegelsen, sa fungerende partileder i MDG, Arild Hermstad, til NTB.

Freddy André Øvstegård (SV) sier til NTB at regjeringen «egentlig gir klarsignal for psykisk vold mot unge skeive for å tekkes konservative krefter.»

Regjeringen legger opp til at det skal være forbudt å utsette unge under 16 år for konverteringsterapi. De vurderer om grensen bør settes til 18 år. Men dersom en over 18 år gir samtykke, er det ikke forbudt å motta full pakke med konverteringsterapi.

I denne saken har politikerne begynt i feil ende. De startet med å bestille en lov før det de vil regulere er undersøkt og vurdert. Det har endt med et mageplask.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sier de har fått klar beskjed fra Justisdepartementets lovavdeling at et generelt forbud mot konverteringsterapi vil komme i strid med menneskerettighetene og retten til trosfrihet.

Konverteringsterapi dreier seg om samtale, bønn og behandlingsliknende teknikker der målet er at en som føler seg som homofil i økende grad skal kjenne seg som en heterofil.

Det kan også handle om å få transkjønnede til å passe sammen med medfødt fysisk kjønn.

Vi må tolke SV, Ap og MDG slik at de mener det ikke skal være tillatt å hjelpe homofile uansett alder å utvikle heterofile følelser.

Om de danner regjering til høsten, blir det spennende å se om de vil legge seg på kollisjonskurs med lovavdelingen i Justisdepartementet. 

Noen tror bønn kan hjelpe mot mye. Det er predikanter som hevder de kan helbrede kreft, at de kan få føtter til å vokse ut igjen og helbrede smerter i rygg, armer og bein. Det er ikke forbudt verken å mene det eller praktisere det.

Mange har erfart at de er blitt helbredet av Snåsamannen.

Om man lever i et miljø der en tror på under og at «det umulige kan bli mulig», er det forståelig at noen også kan tenke seg hjelp til å få endre sine seksuelle preferanser.

Det ganske vanlig i muslimske og flere kristne trossamfunn å ikke godta at homofile får leve ut sin seksualitet på lik linje med heterofile. Men det er ikke ulovlig å mene det, si det høyt eller oppfordre homofile til ikke å ha sex med en av samme kjønn. Slik må det være om vi skal ha religionsfrihet eller ha rett til å avvikende meninger i det som er god latin i storsamfunnet.

Når det gjelder kjønn og seksualitet lever ulike forestillinger side om side i dagens samfunn. Det er de som mener kjønn og seksuelle preferanser er noe den enkelte må velge, så å si føle seg fram til. Andre hevder at er man homofil, så er man homofil. Det går det ikke an å endre på.

Det finnes ingen vitenskapelig anerkjent metode for at homofile kan opparbeide heterofile følelser. Noen regner seg imidlertid som bifil, og da er det de som mener at man kan få hjelp til å utvikle en sterkere seksuell preferanse.

Vi har lovforbud mot å tilby behandling som ikke kan dokumenteres. Annonsering eller annen reklame for konverteringsterapi kan en slå ned på med dagens lovverk.

Når politikerne har bestemt seg for at de vil ha en lov om konverteringsterapi, får vi nok det. Den loven regjeringen har lagt fram, får neppe nevneverdig betydning.

Det er ikke mange 16 åringer i konservative miljøer der homofil praksis ikke godtas, som vil stå fram som homofile og be om hjelp til å bli konvertert. De forblir nok heller i skapet.

I denne saken har politikerne begynt i feil ende. De startet med å bestille en lov før det de vil regulere er undersøkt og vurdert. Det har endt med et mageplask.

I beste fall har vi fått noe som politikerne synes er «kjekt å ha», selv om det ikke betyr all verdens. Det viser i alle fall at politikere «vil og vil, men fat de ikke alltid får det til».