En oppgjørstekning etter 22.juli som ender opp i et forsøk å på å plassere politisk skyld, blir skivebom om målet er å bekjempe ekstremisme og rasistisk hat.

AUF har fått både støtteerklæringer og unnskyldninger i forkant av årets markering av at det er 10 år siden terrorangrepet 22. juli.

Terroren som rammet AUF, var en så omfattende tragedie at samfunnet ikke helt maktet å ta det inn over seg i tiden etter det skjedde. Politikken gikk videre. For de fleste var AUF en politiske motstander.

Da de politiske hjulene rullet i gang igjen, er det forståelig at mange som ble rammet av terroren i kropp og sinn, følte seg glemt og overlatt til seg selv. Det er godt at vi igjen er blitt minnet om hvor store omkostninger flere må bære, kanskje hele livet.

AUF tok i vår til orde for et politisk oppgjør etter 22. juli. AUF leder Astrid Hoem mener det er nødvendig å diskutere grensedragningene mellom voldelig ekstremisme og høyrepopulistisk retorikk, blant annet.

I forbindelse med landsmøtet uttalte partileder Jonas Gahr Støre at politikere må være ansvarlige for hva de sier. Han mener Sylvi Listhaug gjentok en konspirasjonsteori mot Ap som endte med at hun trakk seg som statsråd.

-Men jeg slår ikke det i hartkorn med et helt parti, sa han til Aftenposten.

Disse uttalelsen viser at oppgjøret knyttes til Frp. En rekke oppslag i mediene de siste månedene viser det samme.

Den kommisjonen som skal nedsettes bør konsentrere seg om på å forstå årsakene til terrorisme og rasistisk hat. Da må en stige ut av politikkens snevre verden og se nærmere på utenforskap og psykologiske forutsetninger hos mennesker som blir massedrapsmenn.

I siste nummer av Morgenbladet har forfatteren Anne Bitsch skrevet en fire siders lang artikkel der hun hevder at «de gjentagende påstandene om at Breivik og andre ekstremister misforstår hva Frp står for, er ikke troverdige».

I Aftenposten i dag tar byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, et oppgjør med Ap og seg selv.

Johansen ville i 2011 ta et langt skarpere oppgjør med det politiske tankegodset som lå til grunn for terroren. Men daværende statsminister Jens Stoltenberg ba Johansen, som da var generalsekretær i Ap, dempe sitt begynnende oppgjør med ytre høyre.

Stoltenberg ønsket bred samling omkring 22.juli. Han ønsket ikke at Ap skulle konfrontere høyrekreftene i samfunnet og starte en strid om hvem som hadde skyld i terroren.

Fram til i dag har dette blitt sett på som en klok strategi.

I Vårt Land skriver Trond Bakkevig, tidligere prost som hadde tett kontakt med Ap etter både før og etter 22.juli, at han stusset da Jens Stoltenberg brukte ordet «ondskap» om terroren. Ved denne begrepsbruken plasserer han motivet utenfor politikken. Bakkevig betegner 22. juli som målrettet, politisk terror.

Johansens oppgjør omfatter også en kritikk av at minnesmerket for 22.juli ikke er på plass, at de pårørende og etterlatte ikke ser ut til å ha fått god nok oppfølging, at høyreradikale aktører har fått pengestøtte og at det mangler et oppgjør med den hetsen flere av de overlevende er utsatt for.

Aps landsmøte vedtok at «Norge tok et juridisk oppgjør med terrorangrepet gjennom rettssaken, og et oppgjør med beredskapen gjennom Gjørv-kommisjonen, men det ble ikke tatt et politisk oppgjør med ideologien og hvordan holdninger oppstår».

Jonas Gahr Støre sa til NTB denne uken at en nedsettelse av en slik kommisjon vil være en prioritert sak for Arbeiderpartiet i løpet av de nærmeste månedene.

– Alle er enige om at bare gjerningsmannen kan holdes ansvarlig for forbrytelsene, men som samfunn ser vi at holdningene ikke er borte. Snarere tvert imot, de florerer i sosiale medier. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum viser at det er mennesker som kan ta det fra holdninger til handlinger, sier Støre.

Både Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV sier ja til en ekstremismekommisjon. Sannsynligvis vil de andre partiene også henge seg på.

Alle partier kan si at «de vil ta et oppgjør med den farlige ideologien og rasismen som driver fram høyreekstrem terrorisme» og bekjempe «det farlige hatet vi ser rundt oss.» ti».

Det kan se ut som om Ap vil bruke 22. juli som utgangspunkt for en verdikamp 10 år etter. Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, har ingen tro på at arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme» kan skje på alteret til en terrorist.

I Vårt Land i dag peker professor Tore Bjørgo på at 22.juli avslørte et kunnskapsbehov om høyreekstremisme. Samtidig understreker han at høyreradikale partiers fremvekst er farligere enn volden.

De voldelige aktørene er ikke lenger medlemmer av gjenger og organisasjoner. De opererer for det meste som enkeltpersoner på egenhånd, inspirert av konspirasjoner og tankegods de finner på nettet.

Det er på nettet, delvis anonymisert, ekstreme miljøer utfolder seg og utgjør kilden til rasistisk hat og konspirasjoner.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Senter for ekstremismeforskning tror det store flertallet at Brevik var «gal» og at han samtidig var motivert av høyreekstrem ideologi. Innpå 30 prosent mener også at Ap har forsøkt å utnytte 22.juli-tragedien til egen fordel.

Den kommisjonen som skal nedsettes bør konsentrere seg om på å forstå årsakene til terrorisme og rasistisk hat. Da må en stige ut av politikkens snevre verden og se nærmere på utenforskap og psykologiske forutsetninger hos mennesker som blir massedrapsmenn.

Kommisjonen bør se mer framover enn bakover. Det er viktigere å få fram kunnskap og ulike perspektiver enn å dele ut skyld.