Ap og Sp tvinges til å godta kravet fra SV om økte skatter. Det kan bli arveavgift alt fra neste år og økt boligskatt som del av et nytt skattesystem fra 2023.
Publisert: 15. september 2021 kl 09.54
Oppdatert: 15. september 2021 kl 10.03SHARE
ANALYSE. I valgkampen holdt Jonas Gahr Støre fast på at det ville være Aps skatteopplegg som ville bli den nye regjeringens politikk.
Han talte mot bedre vitende.
Han orket ikke tanken på at Rødt skulle komme i en vippeposisjon. Det ville gitt en betydelig økning i skattene for de som tjener mest og eier mest.
Den prøvelsen slipper Støre.
Aps plan er å øke formuesskattene og innføre en mindre skatteøkning for de som tjener mer enn 700 000 kroner.
Støre vet at SV mener dette blir for puslete. De krever økt skatt for de rikeste. Det kommer de aldri til å gi seg på.
SV har vært tydelig på at de vil innføre en arveavgift. Det avviser både Ap og Sp. Men en arveavgift kan gis en innretning som gjør at både Ap og Sp kan godta det.
Saken fortsetter under annonsen
Det kan settes et tak på 5 eller 10 millioner kroner, for eksempel. Beløp under det kan en arve skattefritt.
Sp får garantert igjennom et unntak for jordbrukseiendommer med henvisning til at det er et politisk mål at neste generasjon skal kunne fortsette gårdsdriften.
Det kan lages regler om utsatt betaling av skatt, slik at det ikke trenger å få betydelige negative virkninger.
Å innføre en arveavgift er ikke spesielt komplisert. Dette kan en ny regjering få på plass alt i høst.
Å innføre an arveavgift vil være god symbolpolitikk. SV må få noen seiere. Dette kan være en av dem.
Hadde økonomene fått styre landet, ville eiendom for lengst blitt beskattet hardere. Men eiendomsskatt er ei hellig ku for Høyre og Frp. De nektet å vurdere det.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i skattesystemet. Innstillingen legges fram til sommeren.
Saken fortsetter under annonsen
Også når det gjelder skatt på bolig, må Støre regne med krav fra SV om merkbare endringer.
De rødgrønne har gitt signaler om at de vil vurdere tiltak for å få ned boligprisene.
Økt skatt på bolig vil ha en dempende virkning på prisene.
Om rentefritaket blir mindre omfattende vil det også bidra til å kjøle ned boligprisene.
Også her er det mulig å innføre fritak for de som bor i boliger som er verdt under 5 millioner kroner for eksempel. Skatten kan økes i takt med verdien på boligen. Det bety at den som eier bolig og hytter til en samlet verdi av flere titalls millioner, vil få en betydelig skatteregning.
Trond Giske og daværende LO-leder Roar Flåthen pekte i sin tid på at økt beskatning av eiendom kan kompensere for en for sterk økning i formuesskatten.
Økt skatt på eiendom vil utvilsomt ha positive samfunnsmessige virkninger. Det vil gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom.
Saken fortsetter under annonsen
Framover må det investeres i bedrifter og arbeidsplasser. Det blir en utfordring for de rødgrønne å utvikle et skattesystem som inviterer til det.