Når Sylvi Listhaug anklager Sp-regjeringen for å somle med økt støtte til bøndene, kan norske bønder tillate seg å drømme om at de blir blant vinnerne i den krisen krigen i Ukraina har utløst.
I Politisk kvarter i NRK i dag tok Frps leder, Sylvi Listhaug, til orde for økt støtte til bøndene med henvisning til at strømmen, drivstoff og gjødsel er blitt dyrere. Hun mener krigen i Ukraina betyr at vi må produsere mer mat her i landet. Hun legger ut med så pass overbevisning at en skulle tro hun hadde rappet manuset til lederen i Bondelaget.
Hadde det vært opp til Listhaug, ville bøndene fått noen milliarder ekstra alt i ettermiddag.
Det er ikke til å unngå at landbruksminister Sandra Borch kommer litt bakpå. Hun forvalter tross alt et system der ting må skje i rekkefølge. Hun har ikke eget sugerør inn i Oljefondet. Om kort tid skal jordbruksforhandlingene i gang. Det er der det skjer, og det tar sin tid.
I år har bøndene krevd at årets bevilgninger økes med bortimot ti ganger så mye som det bøndene har fått de siste årene. Selv med Sandra Borch som mat- og landbruksminister og Trygve Slagsvold Vedum som finansminister får de ikke på langt nær det de krever. Målet for Borch og Slagsvold Vedum med oppgjøret er å markere at landet har et meget landsbruksvennlige regjering.
Når Sylvi Listhaug roper på mer støtte til bøndene, smiler de fornøyd i Bondelaget. De ønsker på ingen måte at Frp skal få innflytelse over landbrukspolitikken, men det ser nytten av at Frp går i front for økte bevilgninger.
Antall gårdsbruk synker år for år, uansett hvilken regjering vi har. Sp har ikke gitt noen garantier for at de skal stoppe denne utviklingen, men de har gitt et løfte om at bøndenes inntekter skal økes.
Hvor mye av de økt kostnadene knyttet til strøm, drivstoff og kunstgjødsel som skal tar ut i form av øke priser på matvarer og hvor mye som skal dekkes gjennom økte bevilgninger fra staten, er tema i jordbruksforhandlingene.
Saken fortsetter under annonsen
Vi ender neppe der at Trygve Hegnar tar til orde for økt støtte til bøndene. Verden har ikke gått helt av hengslene ennå.
Både Russland og Ukraina er storeksportører av korn. Vi må regne med kornmangel i deler av EU og Afrika. Derfor er regjeringer i en rekke land blitt opptatt av å øke egen matproduksjon. Det er ikke gjort i en håndvending. Det er for eksempel mangel på såkorn som en tenger til neste års avling.
Norske bønder kan selvsagt produsere mer korn, men da må støtten økes. Bøndene er selvstendig næringsdrivende som må innrette produksjonen mot det som gir en akseptabel lønnsomhet.
Sp har i flere år advart mot at vi har avviklet de store kornlagrene flere steder i landet. Det gjør oss ekstra sårbare for en kornkrise. Sandra Boch er tydelig på at vi snarest mulig må få på plass nye kornlagre. Hun ser for seg at det bygges en rekke kornlagre i tilknytning til gårdsbruk rundt om i landet. Det er desentralisering, ikke sentralisering som gjelder for Sp også på dette området.
Sannsynligvis satser Sp å få investeringer til kornlagre inn på budsjettet for neste år.
Slik verden er blitt etter krigen i Ukraina og koronapandemien blåser det en nasjonal selvbergingsbølge over vestlige land. Korn kan bli en vinnerformel både for bøndene og Sp.
Både regjeringen og landbruksnæringen må også planlegge for at landbruket må ta sin del av reduserte klimautslipp. Det taler for mindre kjøtt og mer korn.
Saken fortsetter under annonsen
Om vi nå skal øke egen matproduksjon, handler det også om forholdet mellom små og store gårder. De gjelder å bruke fellesskapets midler slik at det gir størst mulig matproduksjon for de ressurser fellesskapet stiller til disposisjon.
Det er en rekke hensyn som må veies mot hverandre i årets jordbruksforhandlinger. Det kan være bøndene kan kommer godt ut av den krisen som preger internasjonal samhandling. Når ikke alt vi trenger raskt kan kjøpes hvor som helst, blir egne bønder viktigere.
Vi ender neppe der at Trygve Hegnar tar til orde for økt støtte til bøndene. Verden har ikke gått helt av hengslene ennå.