Den voldsomme økningen i energiprisene og trussel om matvarekrise som følge av krigen i Ukraina, vil sette samholdet i Vesten på prøve. Vi kan fort miste grepet om konsekvensene av den harde sanksjonspolitikken vi har satt i gang, skriver redaktør Magne Lerø.
I løpet av de siste dagene har vi fått meldinger om at en matvarekrise kan være under oppseiling som følge av krigen og sanksjonene mot Russland. I går ble et fat nordsjøolje handlet for rundt 125 dollar fatet. Det er opp syv dollar siden fredag. Gassprisen har steget til nye høyder. Strømprisen følger etter. Børsen faller.
Verdensøkonomien var i ferd med å komme seg til hektene igjen etter koronapandemien. Så brøt krigen i Ukraina ut. Konsekvensen av krigen og sanksjonene kan bli dramatiske.
Ifølge Financial Times drøfter USAs utenriksminister Antony Blinken med europeiske statsleder innføring av et importforbud av russisk olje. Russland har svart med at det kan bli aktuelt å stenge rørledningen North Stream 1 som fører gass fra Russland til Tyskland. Russland vil vise at de ikke frykter sanksjoner.
Når Tyskland fortsatt importerer gass fra Russland, er det fordi begge landene har nytte av det. Importen av gass fra Russland utgjør 40 prosent av forbruket i Tyskland. Det vil ta årevis for Tyskland å erstatte gassen fra Russland.
Stenges rørledningen fra Russland, spår ekspertene at prisene på gass og olje kan tredobles. Europa vil ikke få tak i den energien som trengs. Folk vil fryse. Deler av næringslivet vil måtte stanse opp eller bygges ned på grunn av energimangel.
Tyskland har gått med på at North Stream 2, gassledningen som er ferdig bygget, ikke skal tas i bruk. Konsekvensen er høyere energipriser i Europa i flere år framover. For noen måneder siden snakket vi om at vi måtte regne med høye strømpriser i alle fall fram til påske. Nå sier analytikerne at vi vil få høye priser på energi i alle fall fram til 2027.
Det vil være uansvarlig og korttenkt om Tyskland og EU går med på å stenge tilførselen av gass fra Russland
Saken fortsetter under annonsen
Det finnes få eksempler på at autoritære regimer er blitt tvunget i kne av sanksjoner. EU og USA satser alt på at det skal skje denne gangen. Derfor innføres det stadig mer omfattende sanksjoner mot Russland. Målet er å knekke Russlands økonomi, at det skal føre til at det blir slutt på krigen i Ukraina og at Vladimir Putin rives ned av maktens trone.
Det er USA som presser på for stadig hardere sanksjoner. EU har ikke vært vanskelig til å be. Nå kan vi være kommet til et punkt der EU sier nei. Det vil være uansvarlig og korttenkt om Tyskland og EU går med på å stenge tilførselen av gass fra Russland. Det vil føre Europa ut i en energikrise som vil få uante konsekvenser. Sanksjonene mot Russland rammer Europa langt hardere enn de rammer USA. Det er på tide EU gir USA en tydelig beskjed om at grensen for sanksjoner er nådd.
Når beslutninger skal fattes så raskt som det har skjedd de siste uken, og i et emosjonelt klima der det kreves raske og symboltunge handlinger, er det fare for at en ikke har vurdert alle konsekvender av de beslutninger en har fattet. Framfor å pøse på med flere sanksjoner, bør EU utrede konsekvensene av hva de har satt i gang og komme opp med tiltak for å motvirke skadevirkningene.
EU har hatt rimelig god støtte i opinionen for de strenge sanksjonene som er innført. Når Russland framstår som en felles fiende styrker dette samholdet. EU og USA står mer samlet enn på lenge.
Når konsekvensene av sanksjonene vil ramme befolkningen, vil samholdet fort kunne slå sprekker. Den økonomiske nedturen Europa er på vei inn i, vil ramme de svakeste og fattigste. De er også de som er blitt hardest rammet av koronakrisen.
I to uker har det handlet om krigen og sanksjonene. Slik vil det være enda en tid. Neste fase blir å ta hånd om flyktningene som fort nærmer seg to millioner. Det er stor vilje til å vise solidaritet og gi støtte til Ukraina, men sosial uro og opprørske tilstander vil true flere land i EU om ikke den politiske ledelsen kommer opp med økt støtte til befolkningen i eget land.