Sannhet som ofres på maktens alter

Det skal han ha, Pilatus i motsetning til Vladimir Putin og Donald Trump, han var i det minste opptatt av hva som var sannhet, skriver Magne Lerø.

Da folket og det jødiske lederskapet førte Jesus til Pilatus, spurte han først hvorfor han skulle blandes inn. «Dere får ta ham med dere og dømme han etter deres egne lover», sa han. Det ville de ikke, for de hevdet at de ikke hadde rett til å henrette noen.

Pilatus bestemte seg da for å ta en prat med Jesus og spurte ham rett ut om han var jødenes konge. Jesus returnerte spørsmålet med å spørre ham om dette  var noe han sa for egen del eller om han hadde hørt det av andre.

«Jeg er ikke jøde», sa Pilatus som sant var og spurte hva han hadde gjort siden folket og overprestene kom trekkende med ham for at han skulle ordne opp.

Jesus svarte da at hans rike ikke var av denne verden. Det lød temmelig gresk ut for Pilatus. Han forlangte et svar på om han var konge eller ikke.

«Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst», sa Jesus.

«Hva er sannhet?», svarte Paulus, gikk ut til folkemengden og sa som sant var. «Jeg finner ingen skyld  hos denne mannen.» Så minnet han dem om tradisjonen om at han i forbindelse med påskehøytiden ga en mann fri. «Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»

Folket ville heller ha røveren Barrabas frigitt. Slik ble det. Han ga etter for presset fra folket og det religiøse lederskapet.

Saken fortsetter under annonsen

https://4c805e790120b0d47d151111ca2ac21d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Pilatus gjentok at han ikke kunne se at Jesus var skyldig, satte en tornekrone på hodet hans med påskriften «jødenes konge», dømte han til korsfestelse, lot ham piske og bli ført til Golgata.

«Fake news» er et eldgammelt fenomen. Det nye er at løgnen i vår teknologiske tidsalder har fått muligheter til å spre seg med lynets hastighet og under dekke av å være sannhet.

Donald Trump ble en studie i hvordan løgn og fornektelse av fakta var sentrale elementer i den politikken han førte. Det er fortsatt en gåte om han faktiske trodde på løgnene han serverte eller om han løy med vitende og vilje.

Psykologer kan fortelle at det er mulig for mennesker, uansett på hvilket nivå i samfunnets rangstige de befinner seg, å bli fanget av vrangforestillinger som gjør at løgn og sannhet røres sammen.

Vladimir Putin lider neppe av vrangforestillinger. I et diktatur er sannheten underordnet makten. De russiske lederne lyver bevisst om krigen i Ukraina. De vet at de sprer løgn og undertrykker sannheten. Det anser det for jobben deres når krigen herjer og makten må forsvares med alle midler.

Det russiske folk, som jødene den gang, godtar løgnene. De tror på myndighetenes fortelling om at krigen i Ukraina skyldes de vestlige landenes forsøk på å knekke Russland.

Mennesker som har makt, fristes til å servere løgn når deres posisjon er truet. Mennesker under press erkjenner ikke at de lyver en gang. Dette vet vi i mediene alt om.

Saken fortsetter under annonsen

https://4c805e790120b0d47d151111ca2ac21d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

De fleste mennesker er med på det åttende budet «Du skal ikke lyve». Likevel er løgnen en mulighet vi kan gripe til når vi frykter å bli avslørt eller har mye å tape på at sannheten kommer fram.

Demokratiet bygger på at borgerne får fakta de kan forholde seg til. I et demokrati bygges opp institusjoner som har som sin primære oppgave å få fram fakta og sann kunnskap. Universitetene og mediene sammen med en rekke institutter og organisasjoner har en nøkkelrolle i å tilføre borgerne kunnskap, innsikt og fakta som basis for folkestyret.

Demokratiets institusjoner må stå på egne bein. De bør ikke underlegges styresmaktene. Utviklingen vi ser i Polen, Ungarn, Tyrkia og i USA under Trump er en trussel mot demokratiet. Det kan også identitetspolitikken blir når det kreves at fakta og politisk ukorrekte meninger skal hindres og forbys. I sin siste bok peker Janne Haaland Matlary på denne faren.

Verden er en kamp mellom det gode og det onde, mellom løgn og sannhet, død og frelse. Det er det påskefortellingen handler om.

Pilatus hadde en mulighet til å holde fram sannheten og nekte å føye seg for folket og det jødiske lederskapets krav om å bruke sin makt i urettens tjeneste. Pilatus sviktet, men han gjorde det ikke uten å reflektere over det han var med på.

Han vasket sine hender, gikk så langt han kunne for å gjøre det klart at han egentlig ikke ville være med på det han ble presset til. Slik skrev han seg inn i historien som et eksempel på en som sviktet i sannhetens øyeblikk. Han valgte makten og posisjonen framfor sannhet og rett.

«Hver den som er av sannheten, hører min røst», sa Jesus til Pilatus. «Hva er sannhet», svarte Pilatus.

Saken fortsetter under annonsen

https://4c805e790120b0d47d151111ca2ac21d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

For Pilatus handlet det om hva som kan sies å være et faktum- «Er de jødenes konge eller ikke?»

For Jesus er sannheten en etisk verdi som tar bolig i et menneske. Det handler om å være sann, ekte, etiske forpliktet. Da griper en ikke til løgn. Da holder en seg til sannheten- og lar det stå til.

Vi skal være opptatt av sannhetens vilkår i vårt samfunn. Samtidig er påskens fortelling en utfordring til oss som enkeltmennesker om å velge sannheten når fortielsen, halvsannheten og løgnen melder seg som en fristende mulighet.