Framfor å risikere et tap på 1,5 milliarder, bør staten konvertere beløpet til aksjer og bli eier i SAS for en periode. Kanskje blir det brukbart butikk, skriver redaktør Magne Lerø.
Staten ga både SAS og Norwegian kriselån på rundt nærmere fem milliarder da koronapandemien rammet. Seinere gikk staten også inn med 1,2 milliarder i refinansieringen av Norwegian.
Dette ble gitt i form av hybridkapital, et lån til gunstige betingelser som kan konverteres til aksjekapital.
Norwegian er ute av krisen. Hybridkapitalen bør konverteres til aksjer, så kan staten selge seg ut etter hvert, sannsynligvis med en pen fortjeneste.
Krisen i SAS vokser for hver måned som går. I høysesongen kommer det mer penger inn enn det som går ut. Så de klarer seg nok gjennom sommeren. Etter sommeren må de ha tilførsel av ny kapital for å kunne holde seg på vingene.
Den svenske og danske stat er de største eierne i SAS, hver med en eierandel på 21,8 prosent. Den norske stat solgte seg ut i 2018. Eierne må ta stilling til om det vil gå inn med mer kapital eller la selskapet gå mot avvikling.
Konsernsjef Anko van der Werff har lansert redningsplanen som har fått navnet «SAS Forward». Den baserer seg på at kostandene skal kuttes med 7,5 milliarder kroner. Det betyr dårligere betingelser for de ansatte. De ansatte, med pilotene i front, har så langt nektet å akseptere ledelsens kutt-plan.
Professor Frode Steen ved Norges Handelshøgskole sier til Aftenposten at staten bør ta et tap framfor å gå inn på eiersiden i SAS. Han mener selskapet har for store problemer til at de vil holde seg i luften særlig lenge.
Saken fortsetter under annonsen
Hvis den svenske og danske stat vil gå inn med mer kapital, bør den norske stat kunne konvertere lånet på 1,5 milliarder til aksjekapital. Næringsminister Jan Christian Vestre kan gjøre det klart at det ikke vil være aktuelt å gå inn med mer kapital om det skulle bli nødvendig på et senere tidspunkt.
Staten har vært eier i SAS i flere tiår. Det er ikke noe å si på at vi solgte oss ut i 2018. Men et visst ansvar har vi for selskapet fordi de betjener store deler av de norske rutenettet. Vi bør i det minste kunne bidra så pass at vi konverterer lån til aksjer.
Kommer SAS seg på beina, kan staten selge seg ut. I beste fall kan det skje med gevinst.
Så langt har regjeringen gått inn i problemene med hodet under armen. Det var i høst daværende arbeidsmønster Hadia Tajik snakket over seg i VG om at hun ville rydde opp i konflikten mellom SAS-ledelsen og pilotene. Hun sa hun ville sende brev til sine danske og svenske ministerkollegaer om at ledelsens planer for å få redusert lønnen til de ansatte var uryddig og uaksptable.
Hverken ledelsen i SAS eller den danske og svenske regjering brydde seg om Tajik utspill. Det var ført og fremst rettet inn mot opinionen og fagbevegelsen i Norge. Hun ville vise at regjeringen var opptatt av å verne om arbeidsfolks rettigheter, herunder piloter som tjener en million.
Lønningene i SAS er ikke bærekraftige. Konsernsjef Anko van der Werff har sagt rett ut at SAS ikke kan reddes om ikke personalkostnadene reduseres. Så langt har ikke ledelsen lykkes med å få de ansatte til å ta inn over seg at kostnadskutt er nødvendig.
Det som må skje, er sannsynligvis at den svenske og danske stat må gjøre det klart at de ikke vil gå inn med mer kapital dersom ikke «SAS-forward»- planen blir gjennomført. De ansatte må velge – lønnskutt eller konkurs- pest eller kolera.
Saken fortsetter under annonsen
Slik er det dessverre. Flybransjen er internasjonal. Vil en være en aktør her, er konkurransedyktige betingelser en forutsetning.
Aps samferdselspolitiske talsperson, Sverre Myrli, har åpnet for staten går inn på eiersiden i SAS. Det kan være LO til og med vil mener at staten bør være med å redde SAS selv om de setter arbeidsfolks rettigheter til side. Når konkurs truer, må det svelges kameler.