Politikk er en salig blanding av realisme og «langt ut på jordet» -utspill. LO-lederens initiativ for å få SV med i regjeringen var temmelig talentløst, skriver redaktør Magne Lerø.
Hvis man skal få til endringer, er hovedregelen at saken må bearbeides i forkant. Det må gjøres en jobb i kulissene. De sentrale aktørene må bearbeides, informeres og sikres innflytelse. Så kan saken spilles ut i offentligheten.
Kommer et utspill som et sjokk på noen, kan de fort gå i lås. Prosess i forkant er en dyd. Prosess i etterkant er det vanskelig å få på rett kurs.
Da LO-leder LO-leder Peggy Hessen Følsvik åpnet LO-kongressen mandag tok hun til orde for at SV bør få plass i regjeringen. Hun hadde på forhånd varslet Jonas Gahr Støre og fungerende SV-leder, Kirsti Bergstø, om utspillet. De kvitterte med å si til mediene at de var positive. Hva annet kunne de si?
Ap gikk til valg på en regjering med Sp og SV. SV sa de gjerne kunne være i regjering med Ap og Sp dersom de fikk tilstrekkelig gjennomslag for sin politikk. Sp sa de ikke ønsket å ha SV med i regjeringen.
Jonas Gahr Støre fikk Trygve Slagsvold Vedum med på å invitere Audun Lysbakken til forhandlinger om en ny regjering. Støre ville ikke gi opp før de hadde gjort et hederlig forsøk på å komme til enighet om en felles plattform. Støre sang som Jan Teigen: «Optimist, jeg er en optimist. Jeg vet det gå bra til slutt». Men det gjorde det ikke. Audun Lysbakken dro fra Hurdal fordi SV ikke fikk satt sitt preg på politikken i tilstrekkelig grad.
Trygve Slagsvold Vedum unnlot å si «Hva var det jeg sa»? Han la vekt på hva Sp og Ap kunne oppnå sammen. Støre tok nederlaget med fatning.
Siden har mye gått galt for Trygve Slagsvold Vedum. Han sliter i rollen som finansminister, og Sp har mistet innpå halvparten av velgerne sine. Hadde det vært valg nå, kunne de rødgrønne blitt feid av banen av de borgerlige.
Saken fortsetter under annonsen
Er det noe Trygve Slagsvold Vedum ikke har på agendaen sin, så er det forhandlinger om å få SV inn i regjeringen. Heller ikke Støre eller Lysbakken har det på agendaen. Det er Peggy Hessen Følsvik som spiller solo.
Følsvik hadde ikke varslet Vedum om at hun ville komme med utspillet. Vedum trakk fra hofta så snart han fikk høre om det. Følsvik utspill ble skutt ned. Ideen om at SV skal inn i regjeringen er død og begravet.
Ved ikke å informere Vedum markerer Følsvik at Sp ikke skal regnes med på lik linje med SV og Ap. Slik var det ikke da de rødgrønne dannet regjering første gang. Da var LO en viktig bakspiller som la vekt på at en rødgrønn regjering skulle være et felles prosjekt der alle tre partier skulle bli tatt behørig hensyn til.
Det er Sp som ikke vil ha SV med i regjeringen. Følsviks utspill bidrar til å sementere situasjonen, ikke åpne for nye muligheter. Sp er definert utenfor av LO.
Det vil være en fordel for styringen av landet om Ap kunne ledet en flertallsregjering. På sett og vis er det urimelig at Sp som for tiden er det minste partiet av de tre, skal hindre at SV kommer inn i regjeringen. Men Sp opptrer ut fra valgresultatet i fjor. Da var det SV som var lillebror og Sp kunne vise muskler.
Sp har en svakere forhandlingsposisjon nå enn etter valget i fjor. Derfor har Sp ingen ting å vinne på å slippe SV inn i regjeringen. Sp utnytter sin posisjon i regjeringen til å få gjennomslag for saker som er viktig for dem. Det er tre år til neste stortingsvalg. De håper velgeren etter hvert skal se hva de har fått til.
Skulle det oppstå en regjeringskrise, vil Trygve Slagsvold Vedum der og da finne ut hva de skal foreta seg. Vedum lever etter Skriftens ord «Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage»- i alle fall for en finansminister for tiden.