Gasskrise og dyrtid – opprør neste

Energikrise med galopperende priser på mat, kraftig inflasjon og en truende sultkatastrofe vil ikke befolkningen i flere EU-land godta. Et opprør nærmer seg om politikerne ikke justerer kursen, skriver redaktør Magne Lerø.

­At politikerne i EU svarte på Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina med kraftfulle sanksjoner, var som forventet. Sanksjoner mot Russland har vi hatt siden de annekterte Krim i 2014.

I regi av USA og NATO har EU gått til full økonomisk krig mot Russland for å knekke regimet. I flere måneder har vi fått rapporter om at sanksjonene ikke har nevneverdig virkning. Da har svaret vært: «Bare vent. Det kommer mer, og det vil få kraftige konsekvenser.»

Og det har kommet mer. Seks sanksjonspakker har EU vedtatt. Den siste kom i juni og omfattet sanksjoner knyttet til olje og gass fra Russland. Oljeimporten skal stanses så snart det er praktisk mulig. Det ble satt som et mål at EU skal klare seg uten import av gass fra Russland. Importen skal reduseres med to tredjedeler i løpet av året.

Slik skulle EU bidra til å svekke Russlands økonomi så kraftig at de ville få problemer med å fortsette krigen i Ukraina. Det EU ikke hadde regnet med, var at redusert import fra Russland ville føre til økte priser på energi slik at det et stykke på vei kompenserer for Russlands tap av eksportvolum.

Muligheten for at Russland ville stoppe eksporten av gass til EU har mest blitt sett på som en teoretisk mulighet. Omkvedet har vært at Russland ikke vil finne på å stoppe salget av gass til EU, først og fremst til Tyskland, fordi de sårt trenger disse inntektene for å finansiere sin kostbare krigføring i Ukraina.

Nå er politikerne i EU og Tyskland i ferd med å innse at de kan ha tatt feil. Russland reduserer salget av gass til flere EU-land med den begrunnelse at det må utføres reparasjoner på rørsystemet. Det er delvis riktig.

En turbin er sendt til Canada for reparasjon. Ukraina har protestert mot at denne sendes tilbake til Russland. De hevder at det er brudd på sanksjonene. Etter å ha rådført seg med Tyskland, har Canada sendt turbinen tilbake. Ifølge Russland skal de få fart på gasseksporten så snart turbinene er på plass. Men en kan aldri vite.

Det statlige russiske energiselskapet Gazprom stengte mandag helt av gassrørledningen Nord Stream 1, som står for det meste av gasseksporten til Tyskland. Det er uklart om og når de vil åpne den igjen.

Tysklands økonomiminister Robert Habeck har kalt det et mareritt om Russland stanser all eksport av gass til Europa. Det vil bety kraftig energirasjonering for husholdningene og bedriftene. Det vil få voldsomme negative effekter på tysk industri.

Kraftig økte priser på energi har alt fått betydelige konsekvenser for en rekke EU-land. Dette skjer samtidig som frykten for en ny bølge med koronasmitte er på vei og priser på det meste, som folk trenger, skyter i været.

Sosial misnøye er i ferd med å bre om seg. Vi kan få opprørske tilstander i flere land om noen måneder. Politikerne i EU er i ferd med å miste kontrollen over det de har satt i gang.

Eksporten av korn fra Ukraina har også stoppe. Det betyr en sultkatastrofe som vil ramme millioner av mennesker. Økte energipriser driver priser på mat og gjødsel i været. Det leder igjen til sult for de fattigste.

Joe Biden, Jens Stoltenberg og Ursula van der Leyen er fanget av den politiske dynamikken som sanksjonslinjen har drevet fram.

Det en gryende uenighet innad i Tyskland om veien videre for å få slutt på krigen i Ukraina og begrense de globale konsekvensene av den. Forbundskansler Olaf Scholz vet ikke helt hvilken fot han skal stå på.

Saken fortsetter under annonsen

https://71065a2111677c4250b1c38b71bbde08.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Den eneste lederen innen EU som er i stand til å få EU til å justere kursen noen hakk, er Frankrikes Emmanuel Macron, muligens med støtte fra Italias Mario Draghi.

Tiden er inne for å ta et initiativ overfor Russland for å drøfte energi og korneksport. Det er mulig at det er for seint. Russland kan ha bestemt seg for å sende sjokkbølger over Europa ved å stenge eksporten av gass.

Det er ikke Ukraina som skal styre det EU foretar seg i forhold til Russland. NATO-landene får fortsette å forsyne Ukraina med våpen og se om det kan bidra til å holde Russland i sjakk eller drive de ut av de områdene de har okkupert.

EU bør gå i dialog med Russland, ikke om krigføringen, men for å hindre at krigen tar millioner av liv i andre land. EU og millioner av mennesker har interesse av at energiprisene reduseres, i alle fall ikke stiger mot himmelen.