Det var ikke et arbeidsuhell. Ap orket ikke stille på Debatten fordi de ikke vil forholde seg til at fattigdom ikke lar seg utrydde om alle «vanlige folk» skal få økt materiell velstand.
Det er lov å være etterpåklok. Arbeiderpartiet tar selvkritikk på at de ikke stilte opp i Debatten tirsdag for å møte folk som opplever seg som fattige. Både partikontoret, Statsministerens kontor og stortingsgruppa skal ha vært inne i vurderingene. Hvem som bestemte at de ikke skulle stille opp for å forklare og forsvare regjeringens politikk, er ikke kjent.
Vi snakker om et kollektiv fall i grøfta. Grunnen til at de ikke stilte opp, virker åpenbar. De vurderte det slik at de ikke hadde noen fordel av det. Debatten ville ikke foregå på regjeringens premisser. Opplegget for debatten var at regjeringen skulle stilles til veggs.
I ettertid ser ledelsen i Ap at det ikke er holdbart å krype i hi for å unngå kritikk. Argumentet som ble brukt om at de ikke kunne stille til debatt fordi det pågår forhandlinger i Stortinget, må de gå lenger ut på landet med. Det er ikke innført debattstopp under budsjettforhandlingene.
Denne saken føyer seg inn i rekken av saker som viser at regjeringen er på defensiven og gjør vondt verre. Den illustrerer også den krevende situasjonen regjeringen befinner seg i. Regjeringen må ta ansvar for landets økonomiske situasjon og angripes fra absolutt alle kanter.
På Debatten hadde Rødt med Mímír Kristjánsson fritt spillerom. Han vil øke støtten til alle som sliter, kaste hele arbeidslinja på båten og gi beskjed til Nav om at de skal stole på folk og la de få de pengene de har krav på. Hvor mange milliarder det vil koste, bekymrer han seg ikke for.
Regjeringspartiene gikk til valg på at nå er det vanlige folks tur. Det merker ikke folk noe til. Derfor sitter de igjen med en opplevelse av at regjeringen svikter. Regjeringen når ikke fram med alt de har og vil foreta seg til fordel for vanlige folk.
– Regjeringen kan ikke leve med at flere sliter med å få råd til mat, sier Raymond Johansen til VG. Han har rett. Det må gjøres endringer i budsjettforslaget som regjeringen har lagt fram. Det vil SV sørge for.
Saken fortsetter under annonsen
Norge utvikler seg i en retning der det vil bli flere som opplever seg som fattige. Det er for mange på trygd, for mange som ikke kommer seg inn i arbeidslivet, og det for mange som vil måtte jobbe i lavtlønnsyrker. Vi klarer neppe å gi helsehjelp til alle eldre i framtiden og samtidig sørge for at alle har så pass romslig økonomi at de ikke stiller seg i kø for å få en matpakke.
Med mindre økt støtte til de fattigste settes øverst på prioriteringslista.
SV vil ha både i pose og sekk. De vil gi mer til de fattigste – øke sosialhjelpen og bostøtte, for eksempel. Men de vil også ha økt barnetrygd, billigere barnehage og billigere tannhelse. Dette vil både rike og fattige få glede av. Dette er en politikk for økt materiell velstand, ikke mindre forskjeller.
Tenketanken Agenda skal gi de rødgrønne råd og kompetanse. De villeder like mye som de veileder. I dagens nyhetsbrev skriver Axel Fjeldavli at billigere SFO, billigere tannhelse og økt barnetrygd vil gjøre velferdsstaten mer rasjonell. Å bygge ut velferdsstaten med flere universelle ordninger er utvilsomt kjekt. Men situasjonen er den at velferdsstaten er i pengenød. Vi har ikke råd til å bevilge oss mer velferd.
Vi har mulighet til å øke uføretrygden, sosialhjelpssatsene og bostøtteordningen. Det kan SV prioritere, men det er ikke rom for økning i de universelle ordningene som de med god råd får like stor nytte av som de fattige. Dette må Ap snakke tydeligere om.
Vi er ved en skillevei. Hvis vi vil la folk flest få del i verdistigning ved økt materiell velstand, vil det bli flere fattige.