Regjeringen leverer på omfordeling. Folk flest får lavere skatt, mens bedrifter, investorer og høytlønnede må bidra merkbart mer til fellesskapet. Det vil fungere som krisetiltak, men må trolig justeres etter hvert for å stimulere til at det skapes nye arbeidsplasser.
De fleste ledere vet at det er betydelig lettere å få gjennomført endringer når krisen rammer og de fleste aksepterer at noe må gjøres. En krise må utnyttes for alt den er verd. Dette har politikerne også solid erfaring med.
Budsjettet som Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lagt fram, preges av at regjeringen utnytter krisen så godt det lar seg gjøre.
Når utgiftssiden på budsjettet øker med 100 milliarder, aksepterer de fleste at det må kuttes og at staten må skaffe seg nye inntekter.
Ingen er bedre på å foreslå og kalkulere mulige kostnadskutt, og omfordelinger som gir mer penger i statskassa enn økonomene, i Finansdepartementet. De har overøst Trygve Slagsvold Vedum med mulige tiltak i flere måneder.
Å innføre lakseskatt, må betegnes som en lavthengende frukt. Tiden er overmoden for det. Denne gangen klarer ikke NHO, Sjømat Norge og LO å stoppe en skatt som skaper minimale skadevirkninger.
Økt skatt for strømselskapene, vannkraft og vindkraft er også til å leve med.
Formueskatten blir igjen økt med 2,4 milliarder kroner, og utbytteskatten blir økt med to prosent.
Saken fortsetter under annonsen
Endringer i oljeskatten vil gi staten 2 milliarder i inntekter.
Arbeidsgiveravgiften vil øke med 5 prosent for lønn over 750.000 kroner. Dette vil øke skatteinntektene med 7,7 milliarder. Det meste vil komme fra større virksomheter som har mange ansatte med høy lønn.
Når dette ses i sammenheng med at de som tjener under 750.000 i året, får redusert skatt, kan regjeringen med troverdighet hevde at de tar kraftfulle omfordelingsgrep. De rike skal betale mer skatt, vanlige folk mindre.
Skattene økes med 46 milliarder neste år. Den samlede skatteøkningen for næringslivet er på 41 milliarder. Det kan være at finansministeren i natt har drømt om at SV sier «det holder». Det er nok en drøm.
Regjeringen legger opp til kraftfulle grep. De mener at de har truffet planken når de regner med at prisveksten neste år kommer ned til 2,8 prosent. I så fall kan behovet for å øke renten falle bort. Hvis Norges Bank ikke hever renten neste år, vil regjeringen bruke det som et bevis på at de har truffet med innstramningene.
Regjeringen har redusert bruken av oljemilliarder med 18 milliarder. Det er delte meninger blant økonomer om det er tilstrekkelig for å stoppe de varslede renteøkningene. Hvem som får rett, kan det sies noe mer om ut fra hvordan prisutviklingen blir utover høsten.
Det er valg neste år. Da håper regjeringen at de kan ha lagt de verste innstramningene bak seg slik at de kan lekke hyggelige meldinger i august om budsjettet for 2024.
Saken fortsetter under annonsen
Det er strategisk riktig å bruke øksen heftig i et år der det ikke er valg, for å få kontroll og for å åpne for mer pengebruk når den økonomiske utviklingen har kommet på rett kjøl.
Regjeringen beregner konsekvensene av et budsjett så godt det lar seg gjøre. Det er to usikkerhetsmomenter som kan bli krevende.
Det ene er knyttet til de svakeste i samfunnet. Vil antallet fattige øke og derav barnefattigdommen? I så fall leverer ikke regjeringen på målet om å minske forskjellene.
Det andre handler om hvordan næringslivet vil respondere på regjeringens politikk. Dempes investeringsviljen for sterk med det budsjettet som er lagt fram? Vil flere rikinger flytte utenlands slik at det slår merkbart ut på statens skatteinntekter? Regjeringen har også strammet inn på mulighetene for å leie inn arbeidskraft og strammet inn på mulighetene for å midlertidige ansettelser.
Som krisebudsjett vil regjeringens budsjett fungere. Det er meningen at næringslivet skal trykke på bremsepedalen, og folk skal kjenne på at de må stramme inn.