Magne Lerø: Heller arveavgift enn økt formueskatt

SV må holde seg i skinnet. Innføring av arveavgift kan forsvares uten å svekke investeringer i nye arbeidsplasser. Næringslivet får tåle hardere beskatning ett år i det minste.

­ Audun Lysbakken mener at 46 milliarder kroner i økte skatter ikke er godt nok.

– Vi mener at det må hentes inn mer penger. Det handler om skatter som formuesskatten, skatten på de høyeste inntektene, skattlegging av store aksjeformuer. Det er heller ingen hemmelighet at vi bør få på plass skatt på svært høy arv, sier han til VG.

Han hevder at de aller rikeste i Norge betaler fortsatt en lavere skatteprosent enn lærere og sykepleiere og at skattegrepene i forslaget til neste års statsbudsjett er for puslete til å gjøre noe med dette.

Tidligere har SV meldt at partiet er skeptisk til å øke skatten på grønn energi.

Finansavisen kunne i går fortelle at Magnus Reitan overfører 20 milliarder av sin formue til barna som bor i Sveits.

Kapital har beregnet at om lag 50 rike har tatt med seg en formue på rundt 500 milliarder kroner ut av landet.

Vi hører ukentlig om rikinger som melder flytting for å spare formueskatt.

Saken fortsetter under annonsen

Å kjefte på rikingene for at de er usolidariske, fungerer ikke. De gjør sine disposisjoner ut fra hva de mener de selv, og den virksomheten de eier, er mest tjent med.

Det SV kan kreve, er avvikling av ordningen med skattefritak for aksjegevinster etter at en skatteyter har bodd fem år i utlandet. Men samlet sett er det fare for at vinningen går opp i spinningen om de vil øke formueskatten merkbart. Flere rike vil flytte ut.

SV bør heller gå inn for å beskatte hardere det rikfolk bruker penger på. Øk skatten på dyre boliger, båter og biler.

Det SV bør kunne få regjeringen lettest med på, er å innføre arveavgift på store formuer. Raymond Johansen tok til orde for det i sommer. AUF er av samme oppfatning. Denne uken gikk også lederen i Fagforbundet, Mette Nord, inn for å gjeninnføre arveavgift.

OECD har 36 medlemsland. Av disse har 24 land en eller annen form for arveavgift. OECD hevder i en rapport at arveavgift er en viktig faktor for å bekjempe ulikhetene.

Vi kunne hatt rikingene boende blant oss og latt de herje på med pengene sine slik de selv mener er mest lønnsomt så lenge det var livsånde i dem. Men når de legger inn årene for siste gang, kunne staten stått klar og overtatt for eksempel halvparten av formuen deres. Det hadde blitt om lag 60 milliarder fra John Fredriksen og nesten 25 milliarder fra Kjell Inge Røkke.

Noen vil mene 50 prosent arveavgift er mye. Det mener ikke sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Da han ble utnevnt, sa han at han var tilhenger av 100 prosent arveavgift. 

Saken fortsetter under annonsen

Flere i finansnæringen gikk i sjokk. Han måtte presisere at dette var en høyst privat mening og ikke uttrykk for det synet han hadde som sjef for Oljefondet. Det hele roet seg ned.

Om de rike roer seg ned med formueskatten, er heller tvilsomt. Intet er nytt under solen når det gjelder skatt. Det vil bli høylytte protester mot arveavgift også.

Arveavgift har imidlertid ikke de negative virkningene for investeringsviljen som en for høy formueskatt kan ha.

Det lurer farer bak neste sving ved alle skatteomlegginger. I Klassekampen i dag uroer Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, seg over lakseskatten. Han er bekymret for at en for høy grunnrenteskatt skal føre til manglende vekst og tapte arbeid.

Når en næring går fra å være superlønnsom til lønnsom, kan det selvsagt føre til at noen investorer mister interessen.

Lakseskatten er det liten grunn til å bekymre seg over. Det er større usikkerhet knyttet til hvordan økt skatt på vind- og vannkraft til slå ut.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, hevdet i sin tre minutters tale til komiteen i Stortinget i går at økt kraftskatt kan føre til at vindkraftselskaper går konkurs. Han mener også det truer utenlandske investeringer og kalte politikken som regjeringen legger opp til for en «internasjonal skandale».

Saken fortsetter under annonsen

https://d0106b2332d63085d670d50c68613f97.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det var da voldsomt. Det Kreutzer oppnår med å svinge slegga, er i det minste at regjeringen må begrunne og justere sitt opplegg slik at det ikke får utilsiktede virkninger.

Flere i bransjen har tatt til orde for overgangsordninger. Det er rimelig, men står i motsetning til at det virker som om regjeringen har lagt opp til full effekt fra nyttår av.

Regjeringen betegner budsjettet for 2023 som et krisebudsjett. Næringslivet tåler det som regjeringen legger opp til neste år. Spørsmålet er om dette vil være et normalbudsjett framover. Da vil det kunne ha utilsiktede virkninger for verdiskapingen i samfunnet. Den debatten hører 2024-budsjettet til.