■ Å ha skikkelig god greie på den bransjen en skal ha ansvaret for, kreves normalt for å lykkes som leder.
■ Men det betyr for eksempel ikke at en forlagssjef må være en bokorm eller ha litterære kvalitetskrav i blodet.
¤ Da Rickard Gustafson ble konsernsjef i SAS i 2011, var flere skeptiske. Det ble sagt at han ikke hadde peiling på flyfart. Han er sivilingeniør og hadde erfaring fra Anderson Consulting, GE-kapital og CODAN/Trygg Hansa før han kom til SAS. Han ble i stillingen i 10 år.
Styret mente han gjorde en meget god jobb. Gustafson maktet å utnytte maksimalt den bransjekunnskapen som andre i ledelsen hadde.
Norwegian hentet inn Jacob Schram som toppsjef etter Bjørn Kjos. Han hadde heller ingen bakgrunn fra flyfart. Det ble ikke like vellykket. Han ble skiftet ut etter vel et år i stillingen etter at selskapet var reddet fra konkurs. Nye eiere og styret ville ha finansdirektør Geir Karlsen som toppsjef. Det var han som hadde hatt regien på redningsplanene. Han er en glitrende økonom og hadde fire års erfaring fra flybransjen.
Meningsytringer om toppsjefer har den bransjekunnskapen som kreves, oppstår med jevne mellomrom. Det skjer oftest innen kulturlivet. Her er det en utbredt oppfatning at den som skal være sjef for Munchmuseet, bør ha kompetanse på Munch og bildekunst, for eksempel. Stein Olav Henrichsen var musiker og hadde vært Operasjef da han ble ansatt, men Munch hadde han ikke spesielt greie på. Han ble i stillingen i 11 år.
I forrige ble det kjent at Sarah C. J. Willand overtar som konsernsjef etter Tom Harald Jensen i Cappelen Damm. Jensen har vært forlagssjef i over 30 år. Willand er økonom og kommer fra stillingen som sjef for organisasjon og kommunikasjon i TV2. Flere bokfolk er bekymret.
Blant de bekymrede er Trond Andreassen, tidligere generalsekretær i Norsk Faglitterære Forfatterforening. Han sier til Klassekampen at det er regneark og kalkyler det legges vekt på i bokbransjen for tiden. Det er økonomer som bekler stadig flere toppstillinger: Mads Nygaard i Aschehoug, John Tørres Thuv i Gyldendal og Arne Vigmostad i Vigmostad & Bjørke.
Tidligere var det ikke uvanlig at man hadde filologer og humanister som forlagssjefer.
Saken fortsetter under annonsen
Geir Mark var i 15 år toppsjef i Gyldendal. Han kom fra stillingen som litterær direktør og kunne vifte med en doktorgrad i litteratur om Arne Garborg. Det ble ikke nevneverdig jobbing med manus da han var konsernsjef. Det gikk mest i kalkyler, regneark og strategi også for ham.
Men han kunne delta i den offentlige debatt om litteratur og litteraturpolitikk med en annen tyngde enn dagens forlagssjefer.
Gyldendal har ikke fått et sterkere kommersielt fokus etter at Mork ga seg. Han var så visst ingen bremse ved å ha lønnsomhet i fokus. En konsernsjef i et børsnotert selskap må ha lønnsomhet som prioritert oppgave.
Den litterære kompetansen i et forlag ivaretas av redaktører og redaksjonssjefer for de bokproduserende avdelingene.
Oppgaven for en konsernsjef og styret er strategi og rammebetingelser. Her har Willand spisskompetanse.
TV2 lever i en beintøff konkurransesituasjon. Organisasjonen må stadig tilpasses endringer i markedet. TV2 er fullstendig avhengig av dyktige journalister og programledere. Samtidig må det skje endringer for ansatte og frilansere som følge av utviklingen i markedet. Dette har Willand stått mitt oppe i i mange år. Denne erfaringen vil hun ha stor nytte av i Cappelen Damm. Det blir omfattende endringer i bokbransjen framover.
Også innen politikken gjelder det at de som får viktige posisjoner, har kompetanse til å utnytte de muligheter posisjonen gir. De beste politikerne er gjerne allroundere og ikke eksperter, men det finnes grenser.
Saken fortsetter under annonsen
I Klassekampen stiller forfatter Sandra Lillebø spørsmålet om det er slik at det ikke skal stilles krav til de som skal ha ansvar for kulturen.
Bakgrunnen for spørsmålet er at Edouardo Andersen er blitt ny kulturbyråd i Bergen. Han synger viser, men er mest kjent som Brann-supporter. Han var medlem av SV da han ble spurt om å bli byråd av ordfører Rune Bakervik som også er en fremtredende Brann-supporter. Det var fort gjort å melde seg inn i Ap. Det han mangler i politisk erfaring, regner ordføreren med han tar igjen i form av entusiastiske heiarop for kulturen i Bergen.