Regjeringen markerer at de ikke er i lomma på EU og varsler kutt i strømeksporten hvis fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav. De regner med at EU vil la kalde og rike Norge få viljen sin.
For EU er Norge en tung materie å jobbe med. Ikke vil vi være med på makspris på gass. Ikke vil vi innføre en ekstraskatt for strømprodusentene. Nå vil vi heller ikke høre på EU som sier vi ikke har rett til å eksportere mindre gass til Europa fordi vannstanden i de såkalte flerårsmagasinene blir for lav.
Systemet er slik at energi skal flyte fritt over grensene. Det er ikke noe unntak for Norge, sier EU.
Overvåkningsorganet ESA følger det som skjer på kraftområdet i Norge med argusøyne. De har makt til å gripe inn. Regjeringen på sin side kan nekte å følge et pålegg fra ESA. Da tar EU fram pisken.
Det bygger seg opp til en interessant konflikt med EU om hva nasjonal styring av energiressursene skal bety i praksis. Vi vil få konkretisert hva det mye omtalte handlingsrommet i avtalene med EU betyr i praksis.
Alle kan håpe på at regnet styrter ned i høst før kulda setter inn. Det kan gi godt tilsig til magasinene. Da kan den striden med EU avblåses. Det blir nok energi å dele på.
Hadde regjeringen sagt at de uansett vil begrense krafteksporten til Europa for å få ned strømprisene i Norge, hadde det vært full baluba. Da hadde EU kommet trekkende med EØS-avtalen, ESA, Acer og hva det skal være og lagt seg i straffemodus. En slik strid får en aldri Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg med på.
Regjeringen vil ikke legge seg på rygg for EU. De må vise velgerne at de har kontroll på energisituasjonen. De vil ikke risikere at det må innføres strømrasjonering i vinter.
Saken fortsetter under annonsen
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NTB at det ikke er aktuelt å vente med de varslede kuttene i strømeksport til Europa. Han varsler at regjeringen i høst kommer med en «styringsmekanisme» som skal sikre Norge nok strøm i en krisetid.
– Jeg ønsker å forsterke energisamarbeidet med EU, men når vi er i en helt spesiell situasjon med lite tilsig og lav magasinfylling, så er dette noe vi må gjøre for å unngå at Norge går i svart. Alternativet er å la det gå tomt for vann. Det er ikke aktuelt.
Aasland sier han er blitt møtt med forståelse i EU for Norges posisjon.
– Jeg har snakket med flere energiministre om det vi gjør og opplever at de har stor forståelse for at vi lager en ramme rundt forsyningssikkerheten vår hvis vi kommer i en situasjon med svært lav magasinfylling, sier han.
Om det er delte meninger i EU, kan regjeringen regne med at EU ikke legger seg på en hard linje.
Full aksept og forståelse kan vi ikke regne med. I beste fall ser EU gjennom fingrene med at Norge lager et system som prioriterer norsk kraft til norske borgere.