Det er ikke noe å si på at regjeringen vil overta omsorg for barn som er satt bort til kommersielle bedrifter, når målet er å gi en bedre og mer helhetlig omsorg.
Omsorg for barn, som ikke kan bo sammen med sine foreldre eller som trenger betydelig mer hjelp enn foreldre makter å gi dem, er krevende. Kommersielle aktører har imidlertid ikke rygget unna for å ta på seg krevende oppgaver. Snarere tvert imot. De har sett at det er god lønnsomhet i å drive barnevernsinstitusjoner og omsorg for barn.
I dag er om lag 70 prosent av omsorgen satt bort til kommersielle aktører. En av de største er Stendi.
Erik Sandøy etablerte selskapet for 30 år siden. I dag har Stendi 6.000 ansatte. De driver med barnevern, heldøgnsomsorg på 70 institusjoner og personlig assistanse. De siste fem årene har staten kjøpt omsorgstjenester fra Stendi for 4,2 milliarder kroner. Selskapet har et driftsoverskudd på 100 millioner kroner og har i dag utenlandske eiere.
Det er ingen grunn til å kritisere Stendi. De har levert de tjenester staten har bedt om. Kvaliteten har vært tilfredsstillende. Hvis ikke, hadde de ikke fått stadig nye oppdrag.
Problemet er at innslaget av kommersielle aktører innen omsorgen for barn er for stort.Kommersielle aktører bør være et supplement, ikke hovedmodellen.
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil fase ut kommersielle barneverninstitusjoner. Det er ikke gjort i en håndvending. Staten er bundet av inngåtte avtaler, og det finnes ikke mange egnede bygninger som er ledige.
Regjeringen har liten tid. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier til NRK i dag at hun jobber med saken hver dag. Det kommer som et svar til Høyre som ikke ser poenget med at staten skal ta over kommersielle barneverninstitusjoner.
Saken fortsetter under annonsen
Dette er en velkjent konfliktlinje. De borgerlige er langt mer positive til private aktører innen helse og omsorg. De peker på at det avgjørende ikke er hvem som driver, men at driften er kostnadseffektiv. Om eierne sitter igjen med et overskudd, er til å leve med. Det er kvaliteten i omsorgen som teller.
Regjeringen er forpliktet til å levere i kampen mot de såkalte «velferdsprofittørene». For SV er det avgjørende at det tas kraftfulle grep for å redusere kommersielle aktørers engasjement innen offentlig finansiert helse og omsorg. Det skal helst ned i null.
For noen dager siden pekte Aftenposten på at det offentlige i løpet av de siste seks årene har kjøpt plasser på private institusjoner for nærmere 14 milliarder kroner. Mens staten kjøpte omsorgstjenester for 1,8 milliarder i 2016, er beløpet økt til 2,6 milliarder i 2021. Regjeringen er fast bestemt på å snu utviklingen.
Kjersti Toppe har ikke hoppet på et korstog mot private aktører. Hennes motiv er å gi barna bedre omsorg. Hun vil at det offentlige skal ta et helhetsansvar for barn som har behov for en rekke tjenester fra det offentlige. Det fungerer ikke tilfredsstillende i dagens system – med anbud og stykkprisfinansiering.
Toppe har et godt poeng. Det er noe å vinne på å tenke mer helhetlig. Om det er penger å spare for det offentlige på å drive flere institusjoner for barn, er heller tvilsomt.
Det er ikke mulig for staten å ta over alle oppgaver de kommersielle aktørene utfører i løpet av denne stortingsperioden. Det er ikke sikkert regjeringen kommer halvveis en gang. Det er ingen grunn til å skru opp tempo. Vi er ikke i en krise som kan løses med statlig overtagelse. Vi snakker om en forbedring av tjenestene. Da gjelder det å skynde seg langsomt.