Strømstøtte til bedrifter i minus

I teorien mener NHO at bedrifter skal klare seg selv. De ser på EØS-avtalen som ei hellig ku, men strømstøtte til bedrifter vil de ha. LO presser på for at de da er nødt til å svelge noen kameler, skriver redaktør Magne Lerø.

Regjeringen har sagt at bedrifter som er hardt rammet av de høye strømprisene, skal få støtte. Men de aner ikke hvordan de skal få det til uten å få ESA på nakken. Eller at det skrikes opp om at det regjeringen foreslår er for puslete, mens andre høylytt mener det er konkurransevridende og urettferdig.

Stemningen rundt strømprisene er pisket så pass opp at det nær sagt er umulig for regjeringen å komme opp med ordninger som ikke utløser temmelig massiv kritikk. Når regjeringen øker strømstøtten til folk flest til 90 prosent av strømskostander over 70 øre per kilowattime, svarer Sylvi Listhaug med at dette er «et slag i ansiktet på folk».

De som er tilhengere av EØS-avtalen og liberal markedsøkonomi, bør avvise planene om å gi støtte til bedrifter som sliter med å betale strømregningene. Bedrifter skal kunne leve både med økte kostnader og svikt i markedet. Det kan bety økte priser eller redusert bemanning. De svakeste vil ikke klare seg. Slik fungerer markedet.

Når LO, NHO og en rekke lokalpolitikere og stortingsrepresentanter krever at regjeringen kommer opp med en støtteordning for bedrifter, skyldes det faren for oppsigelser og konkurs.

Vi er i en unormal situasjon. Når strømmen koster fire kroner på Sørlandet og tjue øre andre steder i landet, viser det at «strømsystemet» er i ferd med å bryte sammen.

Erfaringene fra koronaen har ikke gjort det enklere for regjeringen å snekre sammen en støtteordning. Erfaringene har vist at støtte til bedrifter, før vi vet ordet av det, ender på eiernes konti.

Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøgskole, skriver i Dagen Næringsliv at han har gått gjennom prognosene for fremtidig inntjening for alle de børsnoterte selskapene som har fått mest i koronastøtte. De har høyere inntekter i 2022 enn i årene før pandemien. I 2024 kan hver av dem regne med et positivt resultat på én milliard kroner.

Saken fortsetter under annonsen

https://48deb48f8e5f34b1226a4df49aad220e.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Scandic Hotels Group oppnådde et driftsresultat på 552 millioner kroner i fjor. De mottok likevel 170 millioner kroner i koronastøtte fra Norge for dette året, i tillegg til 330 millioner kroner i 2020.

Regjeringen vil ikke lansere en ordning som gir støtte til bedrifter som går så det suser. Da blir det ingen strømstøtte til Petter Stordalen. Han tjener penger som aldri før på sine hoteller.

«Pengemaskinene» fikk koronastøtte, men de trenger ikke strømstøtte.

NHO er en varm forsvarer av EØS-avtalen. Den gjør det klart at det ikke er tillatt med støtte som er konkurransevridende. Det skal ikke mye til før en bedrift kan hevde at en støtteordning slår skjevt ut. Derfor ble det gitt koronastøtte til alle som tilfredsstilte kriteriene.

LO vil stille en rekke krav til de som skal få støtte. LO sjeføkonom, Roger Bjørnstad, advarer i Aftenposten mot å gi støtte til bedrifter som skrur opp prisene til kunder. Øker bakeren prisen på bollene, får det holde. Da blir det ikke strømstøtte i tillegg. En slik prisøkning er nesten umulig å kontrollere.

Bjørnstad vil gi støtte til bedrifter der behovet er akutt og arbeidsplassene står i fare. Det må bety at det er bedrifter som styrer mot konkurs eller nedbemanning som skal få støtte. Det er ikke enkelt å utforme slike kriterier.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til E24 at hun ikke vil at bedrifter, som gir utbytte eller har et morselskap registrert i et skatteparadis, skal få støtte.

Saken fortsetter under annonsen

Det er heller ikke uproblematisk. Er det kun i det året en bedrift mottar støtte det ikke skal betales utbytte, mens det er ok med dobbelt utbytte året etter når en ikke mottar støtte?

SV kan komme til å foreslå at lederlønningene ikke skal fryses så lenge en mottar støtte.

EU mener det er krigen i Ukraina som driver energiprisene i været. Det har de rett i. Det sanksjonsregimet, som de selv har innført, legger opp til det. Derfor har de åpnet for energistøtte til bedrifter så lenge krigen i Ukraina varer.

Ingen vet om krigen tar slutt i år eller om noen år. Vi kan trygt regne med høye strømpriser framover. Det betyr at det ligger an til at strømstøtteordningene kan bli temmelig permanente. Derfor må regjeringen bruke tid for å finne en ordning som ikke gir åpenbare skjevheter.

Løsningen ligger i å la strømstøtte tilfaller bedrifter der strøm er en vesentlig innsatsfaktor i driften. Bedrifter, som hører til konserner med høy omsetning og solid egenkapital, bør ikke omfattes av ordningen.

Ordningen må gjelde for bedrifter som ikke har langsiktige strømavtaler og som ligger i høypris-områdene i Sør-Norge.

Strømstøtte bør kun gis til bedrifter som går med underskudd uten strømstøtte.

Saken fortsetter under annonsen

https://48deb48f8e5f34b1226a4df49aad220e.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Mesteren sa at er like vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike som for en kamel å gå gjennom et nåløye. Det bør være like vanskelig for bedrifter å komme inn under statens salige strømstøtteordning.